Mandag 05. februar 2024
Avatar er et band jeg har litt ekstra personlig forhold til av flere årsaker, og mye har skjedd siden jeg oppdaget dem helt tilfeldig for en god del år siden – deriblant så det har vokst seg ut av John Dee og like så godt selger ut Rockefeller på veien. Veldig gøy!
Og riggen som møtte oss der inne på scenen ga et solid inntrykk av et band som har trådt opp i en ny liga her til lands, for her var alt av sceneplass bygget opp og smakfullt dekorert i svart og rødt og man fikk en følelse av post-apokalypse. Passende nok ble da hele kvelden rundet av med nettopp “Hail The Apocalypse”.
Men før dette ble vi servert gode to timer med underholdning, servert av et band i sin aller beste alder foran et publikum så ekstatiske at de nesten ikke lot bandet forlate scenen etter disse to timene. Det var dessverre noe ullen lyd i starten, spesielt vokalen slet jeg med å høre bakerst i lokalet – men det ble fort glemt i løpet av seansen der vokalist og frontfigur Johannes Eckerström nesten ikke så ut til å tro det han var med på å oppleve. “På en føkkings mandag Oslo!” kom etter en liten roligere seanse der han alene spilte “Tower” i en nydelig nedstrippet pianoversjon i et av kveldens mange høydepunkter.
Når jeg tenker meg om var hele kvelden et eneste langt høydepunkt der ikke et sekund av de to timene føltes som et dødpunkt. Det blir fort sånn da et særdeles velfungerende band presenterte gullåter på rekke og rad, i tillegg til et show som inneholdt ildsprut, konfetti og en dansende gimp som kom og gikk litt i løpet av konserten. Spesielt EDM-dansen sammen med trommis John Alfredsson var lystig.
De gangene Johannes snakket med publikum var det, som alltid, med et stort glimt i øyet og latteren satt meget løst blant de fremmøtte. Men denne gangen virket han ekstra ydmyk enn de gangene jeg har sett dem før og som sagt, ekstremt takknemlig. Rørende og fint å se.
Jeg var nok noe streng med sisteslippet “Dance Devil Dance” da den kom for et år siden, for disse har fått seg et solid løft siden og gjør seg meget godt live sammen med de eldre klassikerne. Og godt er det, for ikke uventet var det denne som fikk flest representanter under konserten.
En aldri så liten gitarduell fikk vi også, Avatar sitt bidrag til å gjøre gitarsoloen kul igjen, noe gitaristene Jonas “Kungen” Jarslby og Tim Öhrström klarte med glans – i selskap med den nevnte gimpen. De skal ikke anklages for å ta seg selv altfor høytidelig, våre svenske sirkusvenner.
På “Puppet Show” skjedde det en seanse jeg ikke st på grunn av plassering, men lys og publikum gjorde at jeg tolket det dit at Eckerström hadde beveget seg opp på galleriet for å dra trombone-partiet der. På scenen var han ikke å finne ihvertfall.
Som nevnt tidligere var det bare så vidt de klarte å avslutte konserten, for publikum ville simpelthen ikke slippe de avgårde. Selv med kun to låter igjen ville vi ha mer, og det er det neimen ikke mange andre som får til etter to timer med ganske fresk metall. Og når de to låtene i tillegg er “Smells Like A Freakshow” og da “Hail The Apocalypse» vet ihvertfall ikke jeg om en bedre måte å runde av en kveld av det kaliberet. Dette var rett og slett en såpass perfekt metallaften at jeg velger å blåse i noe lydtrøbbel. Bare synet av bandet og publikum i en perfekt symbiose gjorde meg glad, og det å se en ektefølt rørt frontfigur opp til flere ganger gjorde kvelden fullendt.
Og da skal dere omsider få toppkarakter jeg lovte sist, for bedre enn dette her kan det faktisk ikke gjøres. Tusen takk til alle involverte for å få en til å glemme snø, is og kulde for en stakket stund.
6/6 | Sven O. Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker