Onsdag 23.oktober 2019
For tredje gang i år klarte AURORA å fylle Sentrum Scene i Oslo. Hvis du har bodd i en grotte de siste årene og således klart å unngå å høre henne, kan vi opplyse om at hennes fascinerende blanding av folk- og elektronisk musikk kan minne om en mix av Florence + The Machine, Lorde, Susanne Sundfør, Moddi og Björk.
Høstens Norgesturnè skal promotere «A Different Kind of Human (Step II)», AURORA’s tredje fulle studioalbum, som er del to av hennes dobbelalbum fra ifjor, «Infections of a Different Kind (Step I)». Setlista er en balansert miks av låter fra begge disse skivene pluss noen låter fra debuten «All My Demons Greeting Me as a Friend». Den halvannen times konserten sparkes i gang med «Churchyard», og det var tydelig fra det øyeblikket hun satte sine bein på scenen sammen med sitt firemannsband at AURORA har en særdeles sterk scenepersonlighet. Hun synger med en intens lidenskap, snurrer og danser rundt på scenen, har øyekontakt med fans i publikum og sjarmerer alle med sin humor og sin ektefølte takknemlighet for at så mange hadde kjøpt billett og brukt kvelden sin på hennes musikk. Jeg mistet tellinga på antall ganger hun tok seg til brystet og sa «Tusen takk».
Det var en rekke høydepunkter i løpet av konserten, og nesten hver eneste låt ble mottatt med et entusiastisk brøl fra publikum, som klappet unisont mange ganger og ga AURORA nok en takt å hoppe rundt til. Det var ikke bare kos, det var intense mørke øyeblikk også, som «Murder Song», fremført i en truende rød belysning. «Five, four, three, two, one. He holds the gun against my head – I close my eyes and bang I am dead«. Hun tok med publikum på en reise gjennom mange aspekter av det å være menneske, både det personlige, det politiske, kjærlighet, døden, feminisme og miljøvern.
AURORA bruker ikke bare stemmen og tekstene til å fortelle sine historier, hun bruker hele kroppen. Hennes bevegelser og ansiktsuttrykk er ikke koreografert eller innøvd, alt er ekte rå følelser. Ta for eksempel en låt fra den nye skiva, den frustrerte «The Seed», som AURORA har beskrevet som «et rop for Moder Jord». Det er basert på et indiansk ordtak som advarer mot å utnytte naturen for egen vinning. Her personifiserer AURORA frøet, som hungrer etter sollys og luft. I det låten ender med ordene «When the last tree has fallen, And the rivers are poisoned, You cannot eat money, oh no«, kollapser hun på knærne og scenen blir mørklagt. Og publikum går amok.
Frem mot ekstranumrene fikk vi servert gnistrende versjoner av «The River», «Queendom» og «Running With the Wolves». Ekstranummeret var «Daydreamer», og når AURORA og bandet endelig avslutter, får de stående applaus fra både galleriet så vel som publikum i hovedsalen.
Man burde egentlig ikke omtale AURORA som en popstjerne, for hun er mer enn det, hun er en ekte kunstner. Dybden og variasjonen i hennes musikk, tekster og intense konsertopptredener er et levende bevis på akkurat det. Ikke bli overrasket om det neste stedet hun fyller i Oslo er Spektrum. Og det vil i så fall være vel fortjent. 5/6
Tekst og foto: Anne-Marie Forker
