To lokomotiver innen norsk metal og hard rock har denne høsten vært på en aldri så liten Norgesturné under banneret “The Devil’s Bell in the Wild North West”. Og vi snakker da om Sogndals store sønner Vreid og en av Bergens store stoltheter Audrey Horne. Begge bandene har holdt det gående i en årrekke og er kjent for å levere varene live. Og hvordan ble så kvelden foran et Vulkan Arena med to band som befinner seg i ganske så forskjellige musikalske sjangre?
Først ut var Audrey Horne og alle som har sett disse energiske bergenserne en eller annen gang kan skrive under på at de er et fyrverkeri live. Og denne kvelden skulle ikke bli noe unntak. Fra første riff låt det kuler og krutt. Med vokalist Torkjell “Toschie” Rød i spissen fikk vi servert kompromissløs hard rock fra øverste hylle. Det var tydelig at Audrey Horne hadde nok en god dag på jobb, og spillegleden på scenen smittet over på publikum. Foruten alltid like energiske “Toschie” så leverte resten av besetningen en formidabel innsats på scenen, og det var en fryd å se tospannet på gitarer, Arve Isdal og Thomas Tofthagen, som dro det ene riffet fetere enn det andre og så til de grader synkronisert.
Et annet moment som Audrey Horne alltid har vært flinke til live som enkelte andre band glemmer er viktigheten av lydnivået på bass og trommer, selve grunnmuren i lydbildet. Både bassist Espen Lien og trommeslager Kjetil Greve leverte en formidabel stødig innsats, og det gynget bra for å si det enkelt. Lydmessig var det heller ikke så mye å sette fingeren på, men mulig det ble noen små justeringer underveis i settet da lyden opplevdes å bli noe mer balansert. Settlista var det heller ikke så mye å utsette på. En god blanding av nye og gamle låter så ut til å tilfredsstille de fleste blant publikum, og etter stemningen å dømme var det liten tvil om at mange hadde tatt turen for å se Audrey Horne, og de ble ikke skuffet. 5/6
Så var det klart for litt mørkere og enda hardere saker i form av Sogndals flaggskip innen metal, Vreid. Historien bak bandet er/bør være kjent for de fleste, og det er vel ingen som helst tvil om at arven etter Windir fortsatt lever i beste velgående. Undertegnede skal ærlig innrømme at black metal aldri har vært favorittsjangeren, men det er noe med liveformatet som stort sett alltid funker uansett personlige preferanser. Ihvertfall når vi snakker om ekte musikk (organisk musikk altså) utført av dyktige musikere, og det er det ingen som helst tvil om at Vreid er. Publikum hadde også fått en real vitamininnsprøytning i form av Audrey Horne samt at voksenbrus-inntaket sannsynligvis begynte å virke godt i topplokket hos mange, for stemningen var ekstatisk fra første låt. Det var også utvilsomt et spillesugent Vreid som stod på scenen, godt oppbacket av et veldig entusiastisk publikum som hele settet igjennom var med på notene.
Det er kanskje lite interessant hva jeg personlig fikk ut av konserten, men både med subjektive og objektive ører var det rett og slett en imponerende opptreden. Dessverre kjenner jeg litt for lite til bandets katalog, men etter å ha vært på flere hundretalls konserter opp gjennom årene så kan jeg med hånda på hjertet si at dette var rett og slett jævlig kult. Kort og godt fordi Vreid klarte å suge meg inn i låtene, og det helt uten inntak av noen form for sanseforstyrrende substanser. Og det er akkurat det god musikk skal gjøre, sette i gang følelsesregisteret og ta deg bort fra alt annet her i verden. Det klarte Vreid med bravur for min del. Med Sture (Dingsøyr) i spissen leverte Vreid et utrolig samspilt og dynamisk sett som det var umulig å ikke bøye seg for i det øl-seige Vulkanske murgulvet. 5/6
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker