Ash @ Parkteatret, Oslo

Det er noe med band som har en kort periode der de figurerer på hitlistene, men som så forsvinner ned i relativ indie-obskuritet igjen. Hva var det som gjorde at de fenget massene i en liten periode? Hvorfor var det akkurat den skiva eller den låta som gjorde gjennombrudd? De nordirske altrockerne Ash er et slikt band. På 90-tallet var de høyt oppe med albumet «1977» (fra 1996 vel å merke) på albumlistene, og singlene «Kung Fu» og «Girl from Mars» er låter de fleste som er gamle nok vil nikke gjenkjennende til. Men trioen, som var en kvartett inntil gitarist Charlotte Heatherley ga seg på tidlig 2000-tall, har fortsatt å gi ut en rekke skiver og har fortsatt en trofast lytterskare selv om de ikke står i fare for å spille på Topp 20 her til lands lenger.

Parkteateret var utsolgt ukesvis i forkant, et tegn på nevnte solide fanbase bandet har. «Islands» heter årets nyutgivelse, og de åpner med «True Story» herfra, før 90-tallshjertene i salen begynner å banke litt hardere når «Kung Fu» kommer allerede som låt nummer to. Ikke overraskende er det musikken det er hovedfokus på, i den forstand at det er fint lite staffasje eller andre viderverdigheter på scenen som tar fokuset vekk. Her er det rett frem altrock/powerpop med en bitteliten dæsj punk (de eldste låtene) som ikke prøver å være noe annet enn akkurat det. «Confessions in the Pool» fra «Islands» skiller seg ut som kanskje den beste av de nyeste låtene med en litt Placebo-aktig oppbygning og et litt mer komplekst lydbilde enn en del annet vi hører denne kvelden.

Men salen er tydeligvis full av fans som har fulgt bandet en god stund, eldre hit’er som «Goldfinger» blir møtt av jubel fra første akkord, og den gode stemninga blir sementert når vi blir tatt med til en viss kantine i Mos Eisley med coverlåta av «Cantina Band» (ja, akkurat den ja) som er B-siden på «Girl drøm Mars»-singelen.

Av andre låter som skiller seg ut i det 22(!) låter lange settet er «Numbskull» verdt å stoppe opp ved. Den høres like 90-talls ut i 2018 som i 1998 da den blei utgitt på «Nu-Clear Sounds»-albumet, og her er Ash på sitt hardeste og, i mine ører, beste. «Girl from Mars» og «Burn baby, Burn» avslutter hovedsettet til gode tilløp av allsang fra publikum.

Ekstranumrene får en ekstra piff med coverlåter som «The Boys are back in town» og «Does your mother know» med hjelp fra Death By Unga Bunga, som har turnert med Ash tidligere, og kvelden ender med såpass mange crowdsurfende gitarister og vokalister at man mister litt tellinga.

Ash fremfører det de kan uten noe fiksfakseri og til den gamle fansens fornøyelse. Helheten blir kanskje noe pregløs da det er en del likelydende spor underveis som ikke skiller seg ut på noen måte, men alt i alt en fin kveld på Parkteateret. 4/6