Karisma Records
I Barteland holdes det fram som det stevnes, og mine geléomsluttede favorittarabere gjør det igjen. Hva da, spør du kanskje? Jo, nemlig å levere progressiv retrorock av høy klasse, og det uten å måtte male samme veggen som før – i grunnen uavhengig av hvem som skulle ha holdt penselen. Fargepaletten er dog fylt opp både av gamle progmestere og egne tidligere kreasjoner, men touchen og strøket tilhører så absolutt AiA anno ’20. De har denne gang gått i et snepp mer akustisk retning, hvilket ikke bare gir rom for mer luft i arrangementene, men samtidig også større dynamisk spillerom slik at det virkelig trøkker når de trår litt hardere på gassen. Samtidig synes jeg også de gjør seg mer tilgjengelige for flere sett ører, uten at dette går på bekostning av noe som helst. Låtene er både gjennomarbeidede, tiltalende og jevnt over knallgode, og bandet spiller tett, lekent og flott, både sammen og individuelt. Det er en herlig fandenivoldsk stemning over det hele, og jeg undres om ikke dette er deres beste fullengder til nå, totalt sett. Se også intervju i nyeste nummer av Norway Rock Magazine, i Narvesen nuh!
5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 12.juni 2020