Nuclear Blast
Hjertet mitt hoppet over et par slag da siste utgivelse fra svenske Amaranthe brått ramlet ned i min digitale mailboks. Ikke fordi jeg er fan av bandet, tvert imot – jeg kan nemlig ikke fordra musikken og føler avsky med hver eneste dråpe blod som pumpes rundt i min godt voksne kropp. Fråden formelig sto ut av munnvikene idet jeg motvillig trykket “play” på min digitale avspiller, og det eneste som gjorde at tommelen i det hele tatt klarte manøveren var gulroten jeg hadde i sikte – nemlig å totalslakte sjiten sønder og sammen. “EDM-metall”, “fakemetall for kids” og “metall for folk som ikke liker metall” skulle være gjennomgangstema hadde jeg bestemt meg for.
Men så var det dette med objektivitet da – det låter nemlig ekstremt bra av «Manifest» og hvor hardt jeg enn prøver finner jeg så og si ingenting å trekke for. Det i seg selv er irriterende nok, men i tillegg finnes det attpåtil flere spor jeg faktisk liker – som “Make It Better” og “Crystalline”. The nerves! Ellers kunne de fleste andre spor gjort det tålelig bra i den svenske finalen av Eurovision Song Contest, noe som utelukker bandet ellers for min del, men det spiller ingen rolle for faktumet at det er vanvittig bra gjennomført av gjengen. Produksjonen er helstøpt og det finnes heller ingenting å utsette på hverken instrumentering eller vokal. Ikke låtskrivingen heller for den saks skyld, da albumet byr på både variasjon og overraskelser, som nevnte “Crystalline”.
Det vil dermed si at idet Elize Ryd & Co runder av avslutteren “Do Or Die” kan jeg intet annet enn å medgi at det er et imponerende stykke arbeid de her serverer oss. Det er EDM-metall såvisst, og ikke en skive jeg frivillig kommer til å sette på igjen, men Amaranthe gjør i det minste EDM-metall bedre enn noen andre såvidt meg bekjent – og det skal de ha den kredden de fortjener for.
5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 2.oktober 2020