RCA
1990-tallsikonet haster ikke med å ekspandere diskografien; dette er første studioplate fra canadieren siden åtte år gamle “Havoc And Bright Lights”, og selv om det lanseres singler og øvrig digitalt skrot fremholder Morissette å fremstå som en seriøs og albumorientert pop/rock-artist, med eiendommelig sonoritet og distinkte fraseringsfigurer. At hun ikke er redd for å tråkke mørke alléer, lyrisk-tematisk som musikalsk, vedblir å tale artistens fordel, men årets skive etterlever ingenlunde platehøydepunktet “Flavors Of Entanglement”. Snarere hviler noe stoisk tilbakelent over Morissettes ferske materiale, hvorunder tyngden av fortrøstningsfulle, dur-melankolske pop-ballader blir presserende. “Smiling” intonerer i driftig orkestrert, karrieresynoptisk gestaltning, og frir uhemmet til alle som har stått Morissette bi siden 1995s “Jagged Little Pill”. Pianodrevne “Reasons I Drink” låner fra Hearts “Alone”, men er såpass godt arrangert og forrettet at innspillingen kommer ut i pluss.
Desidert best er imidlertid fullblodstristessen “Reckoning” og storskalatenkte “Nemesis”; sistnevnte bygger stemningsfullt og melodramatisk fra vever elegi til et klanglig øredøvende rockecrescendo man gjerne skulle sett Morissette gjøre mer av. “Such Pretty Forks In The Road” er altså kvalitativt staupet, men veteranen klarer seg rimelig bra.
3,5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 31.juli 2020