Spinefarm Records
Airbourne er et av de aller mest irriterende banda jeg vet om, om ikke det aller mest irriterende. For hadde jeg klart å skru av alt jeg har hørt før ville Airbourne vært et av verdens kuleste band, men nå har jeg ikke en sånn bryter så da er og forblir de kun en gjeng med skarve AC/DC-kopister.
Og det er intet nytt på sisteslipp «Breakin’ Outta Hell». Hadde AC/DC selv sluppet den midt imellom «Powerage» og «Highway To Hell» ville den ikke bare vært et viktig innhold i min platesamling, men også antageligvis like hyppig spilt. For det finnes virkelig ingenting i veien med musikken her, og det er ikke én eneste nedtur å finne blant skivas elleve spor. Problemet er bare at det da altså allerede finnes et band som gjør nøyaktig samme ting, bare enda bedre ettersom kopien aldri overgår originalen. Det er helt innafor å rappe litt her og naske litt der når man prøver å finne sitt sound som band, men når det ufortrødent rundstjeles av kun én kilde blir resultatet veldig utafor i min bok.
Jeg orker ikke gå inn på låt for låt annet enn å henvise til albumreferansene ovenfor som låter helt likt, sett bort ifra monsterklassikerne disse inneholder. Kort fortalt funker denna skiva mer enn godt nok for de som ikke bryr seg om mine negative karakteristikker av Airbourne (kanskje også for de som mener at AC/DC ikke har gjort en eneste ting av verdi siden 1980); Skiva rocker som en gyngestol som har gått av hengslene, men for de av oss som mener at det er galt å stjele blir det for tynt. Verden har allerede AC/DC, selv om de i skrivende stund har blitt redusert til Angus Young m/gjester + Axl, og jeg velger i hvert fall å sette på ekte gull fremfor kopiert juggel – selv om kopisten så absolutt har gjort en knall jobb og vet hva han gjør.
Hadde verden, gud forby, aldri hatt AC/DC ville «Breakin’ Outta Hell» ha landet på et meget respektabelt terningkast (bortsett fra at Airbourne da høyst sannsynlig heller ikke hadde eksistert), men nå har vi takk og lov originalen for evig og alltid så da ender kopien midt på treet. Det svinger og gynger noe voldsomt, men det er lov å blande inn én original tanke.
3/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato: 23.09.2016