Karisma Records
Det er vel trolig andre grunner enn de reint pandemiske som gjør at Airbag nedbemanner fra kvintett til trio, men formel og uttrykk framstår likevel som ganske så uforandret på denne, deres femtefødte helaftens utgivelse. En kan i og for seg diskutere til kuene er på vei ut igjen om det kan kalles spesielt ‘progressivt’ å holde sin musikalske utvikling i så strenge tømmer som de gjør, men det er nå også en gang et uttrykk som heter ‘if it works; don’t fix it’ – og de har da vitterlig funnet en oppskrift som i deres hender funker ganske så godt. Kort forklart snakker vi om lett svevende og sakte oppbygd progrock av det atmosfærisk, ofte nært droneaktige slaget, med både lange, følsomme og gode gitarsoli, gjerne av betydelige lengder og lekker utførelse. Denne gang har de da også utvidet med større nærvær av elektroniske elementer, og dette bidrar fint til et noe bredere lydlandskap enn fra tidligere bravader. Jeg må innrømme meg å skulle ønske en større eksperimentering med dynamiske brudd og et tidvis mer pulserende uttrykk, for skiva i ett føles noe langtekkelig. Spor for spor er det dog en svært behagelig plate å sette på – men altså som helhet et lite hakk for behagelig.
Favorittspor denne gang faller på «Sunsets», hvis spretne rytmikk sender den i front, ‘fremst blant likemenn’ på en god og temmelig – og nesten tidvis i overkant – jevn affære fra Airbag, som nok i bunn og grunn aller best nytes i konsertsammenheng, der dynamikken trer bedre fram.
4/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 19.juni 2020