Selveste Space-Ace er tilbake med nok en hyllest til sine gamle helter i form av “Origins Vol. 2” og er stadig produktiv som aldri før. Og når man får audiens hos kongen selv setter man rett og slett av tid (gammelt jungelord), så vi fikk en riktig så trivelig passiar om bakgrunnen bak nevnte hyllest-skive av ingen ringere enn selveste Paul Daniel Frehley selv.
Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Jay Gilbert
– Gratulerer med oppfølgerskive! Hvordan er følelsen?
– Vel, 90% av de jeg har snakket med liker denne bedre enn den forrige så det er absolutt en bra ting. Selv føler jeg at skiva endte opp veldig bra, jeg brukte et annerledes miksebord denne gangen – noe jeg har fått mye bra tilbakemeldinger på. Lyden er renere.
– Kunne ikke ha vært mer enig. (Skiva anmeldes her!) Visste du allerede ved volum 1 at det skulle bli en volum 2?
– Nei. Vi bestemte oss for omtrent halvannet år siden om å gjøre en oppfølger, og siden den gang har jeg signert en avtale med plateselskapet om tre nye album hvor det neste kommer til å bli en studioskive med egne låter, før det kommer en “Origins vol. 3” etterfulgt av enda en studioskive med eget materiale.
– Da har du planene klare forstår jeg, det må vel føles bra å ha fremtiden klarlagt?
– Både ja og nei. Jeg liker å være spontan, men jeg har allerede folk som har gitt meg idéer for låter til den tredje coverskiva selv om volum 2 akkurat har blitt utgitt så det tar litt av.
– Hvordan velger du låtene?
– Vanligvis når jeg velger låter har jeg visse kriterier jeg jobber ut ifra. Først og fremst må de ha påvirket meg som tenåring, punkt nummer to er at jeg må klare å synge låta og ikke minst må jeg selvfølgelig like låta – både musikalsk og tekstmessig. Samtlige låter på både volum 1 og 2 har påvirket meg enormt under oppveksten, og navn som Jimmy Page, Jeff Beck, Jimi Hendrix og Eric Clapton har hatt ubeskrivelig påvirkning på meg og har praktisk talt lært meg å spille gitar ettersom jeg aldri har tatt gitartimer. Det jeg synes er vakkert med dette er at jeg kan vise de som har blitt påvirket av meg hvor jeg har det ifra, og spesielt “Kicks” av Paul Revere And The Raiders kan jeg ikke tenke meg mange over i Europa som har hørt, så det er gøy å vise frem og introdusere nye folk til. Pluss at tematikken i låta er bra med sitt antinarkotika-tema så den har i tillegg til å være en fet låt en sterk beskjed å komme med også.
– Når kom idéen om å gjøre en coverskive opp i forkant av “Origins Volume 1”?
– Det var faktisk plateselskapet sin idé, hvilket jeg var noe motstridende til da jeg syntes at tanken om en ren coverskive var passé. Men desto mer jeg kom inn i det, desto morsommere ble det – og ihvertfall da jeg begynte å dra inn gjesteartister som bidro – spesielt Paul Stanley på “Volume 1”i tillegg til navn som Lita Ford (Intervju her!) og Slash (Intervju her!) som alle bidro på øverste nivå begynte det å bli riktig så gøy. Det endte med at vi alle hadde det veldig moro mens vi jobbet med det, og derfor brukte jeg omtrent samme formular på “Volume 2” som på “Volume 1”.
– Hvordan finner du gjesteartistene, har du en liste med folk du kontakter eller kontakter folk deg?
– For det meste er det venner jeg har med – Runaways åpnet jo for Kiss i gamle dager og vi har holdt kontakt siden, Lita Ford har jeg vært nær venn med i en halv mannsalder og har vært en drøm å jobbe med – og samme med Robin Zander fra Cheap Trick som også varmet opp for Kiss på 70-tallet. Jeg er også en veldig god venn med Bruce Kulick (Intervju her!) og vi snakket allerede om å gjøre noe sammen på Kiss Kruise for to og et halvt år siden. John 5 som er med på et par låter er en nær venn av meg, så det har alt i alt vært en veldig interessant og positiv prosess. Ellers utsatte korona-pandemien alt, egentlig skulle skiva vært utgitt i løpet av våren, men sånn gikk det ikke. Jeg rakk heldigvis akkurat å reise til London for å hilse på datteren min Monique før lockdown, og på grunn av lockdown kommer jeg meg ikke hjem igjen så jeg der nå mens vi snakker. Hun har sin kjæreste her så vi passer på å tilbringe litt tid sammen mens jeg er her. Jeg har et lite bærbart studio jeg har med meg så jeg lager stadig ting som kommer til å ende opp på mitt neste studioalbum.
– Du har også med din kjæreste Lara Cove som gjesteartist på Creams “Politician”, hvordan er det å jobbe med noen såpass nær?
– Vel, egentlig var det min forrige kjæreste som gjorde vokalen på den – men jeg syntes aldri det ble noe særlig til resultat så jeg slettet opptakene og gjorde plass til min nye som jeg helt oppriktig synes gjorde en vesentlig bedre jobb. Ellers er det helt fantastisk å jobbe såpass tett med noen så nær deg og få det til å funke.
– Jeg så akkurat videoen til “Space Truckin’” og synes den var riktig så morsom, hvem står bak?
– Den var egentlig ment til “Volume 1” og ble spilt inn 4-5 år siden i et studio i California hos en venn av meg, Matt Swanson, i The Creation Lab. Imidlertid syntes jeg ikke den låt like bra som resten av låtene så jeg la den til side. Men når det var snakk om å gjøre “Volume 2” ville jeg virkelig ha den med så jeg gjorde om vokalene og gitarsoloene, samt ryddet opp i arrangementet en smule så når plateselskapet hørte det ferdige resultatet ville de gjerne gi ut den som singel og lage en animert video til.
– Hadde du noen innflytelse på handlingen i nevnte video?
– Ikke i det hele tatt.
– Skjønner. Grunnen til at jeg spør er at en av dine tidligere bandkolleger blir presentert på en mindre heldig måte og jeg lurer på om det har noe med deres tidligere offentlige krangel å gjøre?
– Nei, jeg hadde ingenting med det å gjøre men jeg tipper at markedsansvarlig Ken Golick hadde noe med det å gjøre.
– Ser man tilbake på solokarrieren din gikk det 20 år mellom “Trouble Walking” og “Anomaly”, men ser man på tiden etter har du hyppig med utgivelser. Er det en flamme som har gjenoppstått de siste årene?
– Jeg var mye full i løpet av de årene du nevner, haha! Men for 14 år siden ble jeg avholdsmann da min datter ringte og fortalte at det var på tide at jeg begynte å delta på møter for Anonyme Alkoholikere igjen. Siden har jeg ikke rørt alkohol, så jeg feirer i disse dager 14 år som en nykter og edru mann.
– Gratulerer med det! Det må ha spilt inn en rolle på kreativiteten da du siden jevnlig har utgitt skiver?
– Helt klart. Jeg har aldri trives mer i studio enn hva jeg gjør nå, og lærer så mye som jeg kan i Pro Tools og har med meg erfaringen å jobbe med fantastiske produsenter som Eddie Kramer og Bob Ezrin. Det jeg prøver å gjøre i studio er å bruke mest mulig gammelt utstyr – fra gitarer til forsterkere og preamper til rene miksebord fra gamle dager – så når musikken blir spilt inn i “state of the art”-utstyr med alle mulighetene det tilbyr er selve lyden som kommer inn av god, gammeldags klasse.
– En fin miks mellom klassisk og moderne der altså?
– Akkurat. Jeg synes mye av musikken i dag låter veldig programmert og digitalt, mens jeg liker mer den litt mer varme og naturlige lyden. Jeg har alltid vært tilhenger av analogt utstyr, men liker samtidig å følge med i tiden, så jeg føler resultatet blir unikt.
– Et spørsmål fra Facebook-tilhengerne til magasinet – de som gjør vokalen på “She” får massivt skryt, men det er usikkerhet rundt hvem de er?
– De som gjør vokalen der er de samme som er i bandet mitt, og jeg er forferdelig dårlig på etternavn – men de heter nå Phil og Jeremy. Men det står nå i skiveomslaget for de som lurer. Jeg er fornøyd med bare å huske fornavnet deres i min alder, haha!
– Jeg må skyte inn et siste spørsmål utelukkende av egen fan-nysgjerrighet – hva er din favoritt Kiss-sang?
– “Deuce”. Og grunnen til det er at det er den første Kiss-låta jeg noensinne hørte. Når jeg kom inn på audition spilte Paul, Gene og Peter den for meg og ba meg om å bli med og komme opp med en solo. Den kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt. Pluss at den fortsatt er gøyal å spille live og skaper stadig god stemning.
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2020
