De svenske gutta i A.C.T. har holdt det gående i nærmere 25 år, men har enda ikke blitt allemannseie. Likevel har de tatt det dristige valget å ikke være en del av et plateselskap. Siden 2019 har de jobbet med fire EP-er, der nummer tre i rekken, «Falling» nå er ute. De fire utgivelsene henger sammen som et epos, og vi måtte ta en prat med bandet for å høre historien om skivene, samt finne ut mer om dette bandet som skiller seg ut i mengden.
Tekst: Jan Egil Øverkil
– Ja, nå skal vi sjekke om svensker flest forstår norsk godt.
– Haha, ja, vi kan kanskje være litt halvtaskiga, men vi forsøker, så spør vi om vi ikke får med oss spørsmålene.
– Jeg oppdaget dere rundt 2001, da «Imaginary Friends» kom, og nå synes jeg det er på tide at flere nordmenn får ta del i det fantastiske universet som er A.C.T. Jeg foreslår at vi går rett på sak, og tar tak i «Falling», som er del 3 av 4 i en serie EP-er med en historie som kanskje er litt mørkere enn vi er vant til fra dere. («Falling» er anmeldt her!)
Jerry Sahlin: – Planen var at vi skulle dele disse fire EP-ene i fire forskjellige deler. Vi startet med å tenke på å dele de opp i de fire årstidene. Den første EP-en heter jo «Rebirth», som kan gjenspeile seg på at livet fornyes når våren kommer, mens «Falling» da blir nærmest som en ren motsetning, når løvet faller, og dagene blir mørkere. Det ser man på coveret, blant annet, at nå kommer katastrofen, her i form av en meteor som faller mot jorden. Vi ville se inn i menneskets sinn og skjebne om man visste at man skal dø om en måned. Det er rett og slett forskjellige beretninger om mennesker som forstår at deres skjebne er forseglet.
– Tekstene deres har vært en av grunnene til min fascinasjon for A.C.T. Dere har en egen evne til å formidle tekster med et noe underfundig uttrykk. Det samme gjelder låttitler, vi har jo for eksempel «Wailings From A Building», «Mr. Landlord», og så videre.
Ola Andersson: – Vi har vel egentlig aldri tenkt på oss selv som så spesielle i så henseende, men vi er glade i å se for oss historier, og bearbeide disse ideene til konsepter som fremstår som interessante. Om vi prater om en hendelse vi har opplevd eller lest om, så lager vi kanskje en historie ut fra dette, og da kanskje ikke med utgangspunkt i selve hendelsen, men heller mot personene som opplever disse hendelsene. Når det gjelder titlene, så har vi lyst til å ha låttitler som er morsomme eller underholdende. «Wailings From A Building» er det litt morsomt at du tar tak i, for der ser vi på denne bygningen som en metafor for Moder Jord, og det faktum at vi ikke tar vare på henne. Vi gjorde bildet litt mindre, og nedskalerte jorden til å bli en bygning, der vi som bor i bygningen må ta vare på den.
– Dere gjorde et stort bilde mindre, for å gjøre det mer forståelig. Og med «Falling», så er jorden igjen i fare. Hvordan kom idéen med «Falling» til?
Jerry: – Det startet faktisk med omslaget. Vi var på en bar for å ta bildet til coveret, og oppdaget at det fungerte ikke til hva vi ville ha, så vi begynte å fantasere rundt hva som hadde sett kult ut, og endte opp med å foreslå at det skulle komme en komet ned. Det var rett og slett et innfall som kom da vi planla omslagene til de fire skivene. Så tilfeldig kan det altså gjøres.
– Når dere skriver tekster, og da spesielt til disse fire EP-ene, hvordan jobber dere med konseptene?
Jerry: – Her satt vi faktisk med omslagene, så på dem, og analyserte hva vi faktisk så på. Det du ser på omslagene, er opphavet til hele historien. På «Falling» så vi da altså på denne meteoritten, og ser for oss hvilke historier persongalleriet kan sitte med som kan være interessante.
– Persongalleriene deres er jo også et interessant tema, for vi har blitt kjent med flere personligheter gjennom utgivelsene deres. Mr. Landlord, Svetlana og Mr. Unfaithful har vi hørt om og på «Falling» møter vi et kjent navn.
Jerry:– Det stemmer presis, for Emelie skrev vi om allerede på «Today´s Report» (1999). Emelie er en kvinne som ikke har noen form for hukommelse, så hun lever kun her og nå. Jeg begynte å tenke på det da jeg jobbet med denne låten, som da ble «The Girl Without A Past», at det hadde vært moro å finne ut hvordan det egentlig går med Emelie, og dermed ble hun en del av persongalleriet på «Falling». Det vi faktisk finner ut om Emelie nå, er at i tillegg til å være fullstendig uten hukommelse, så har hun en hemmelighet; hun vet hva som skal skje, hun kan se framtiden. Det var et utrolig morsomt konsept å jobbe med, og det passet perfekt til denne skiva!
– Dette var jo en snedig måte å inkorporere «gamle kjente» inn i en ny historie, og som du sier, så fungerte dette perfekt. Kommer vi til å se mer av dette fra dere framover?
Jerry: – Hehe, vi vet jo akkurat hva som kommer på den siste EP-en, men det vil vi jo ikke avsløre før plata kommer. Da skal jo historien avsluttes, og alt avsløres. Det forsøker vi å holde tett inntil brystet enn så lenge.
Ola: – Vi har jo sett at enkelte fans allerede har begynt å forstå helheten i historien, og begynt å gjette hva som skjer. Det er moro å lese, for noen av de er faktisk inne på noe. Jeg kan vel si såpass at vi fullfører sirkelen, at det blir en slags ny gjenfødelse.
– Hvor langt har dere kommet i den prosessen?
Ola: – Låtene er stort sett ferdige, men de er ikke innspilt enda. Det er mulig vi skriver noen låter til, vi er ikke helt ferdige med historien. Tanker er at vi skal komme i gang så snart som mulig med innspillingen, men vi har noen andre planer som må gjennomføres i løpet av året også.
– A.C.T. har en veldig spesiell sound, og man behøver ikke høre mye før man kan konkludere med at det er dere. Hvordan jobber dere med sounden i bandet?
Jerry: -A.C.T.-sounden ble lagd så tidlig som ved første møte. Det var ikke alle i bandet som kjente hverandre da, men sounden ble til veldig naturlig, og er naturlig nok et resultat av hva vi hørte på den gangen. Alt fra 10cc, som har en veldig happy og finurlig sound, og er veldig intelligent musikalsk sett, iblandet et snev av Dream Theater og Saga.
– Alle kjente navn, som i hvert fall jeg hører i dere. Men det bandet jeg kanskje hører mest av i A.C.T., er It Bites, har dere noe forhold til de?
-Jerry: Jeg elsker It Bites! Og jeg vet at de andre i bandet har hørt mye på de også. Jeg synes det er forferdelig at de ga seg etter bare tre skiver. Men at de kan ha farget av på måten jeg skriver på; absolutt! Man blir jo inspirert av musikk man liker. Andre band vi sammenlignes med, kan være City Boy og Jellyfish. Jellyfish har kanskje ikke de tyngre elementene, men dog…
– Du nevner flere band her, alle i rock og progrock-segmentet, men dere er heller ikke redde for å inkorporere andre elementer, som pop, for eksempel. På «Falling» er det tydelige elementer av 80-tallspop, med synth-trommer og Roland TR-808 trommemaskin. Fiffig!
Ola: –Like før vi begynte innspillingen av «Falling», diskuterte vi hvilken sound vi ville ha på plata. Vi fant ut at det hadde vært skikkelig moro å få til noen skikkelige 80-talls-vibber . Litt sånn ‘hvordan ville A.C.T. ha hørtes ut på 80-tallet’. Vi begynte å diskutere hvor langt vi faktisk kunne dra det. Vil fansen bli forbanna om vi drar den helt ut, og ender opp å låte som a-ha? Vi endte opp med å konkludere med at det nok ville bli litt for drøyt, men vi ville i hvert fall hente inn 80-tallskomponenter og atmosfære, men likevel ha en moderne miks. Men det er selvfølgelig helt riktig observert, det er mye 80-tall her.
– Det er sånt jeg forventer fra dere også; det er kreativt på en annen måte enn bare skeive taktarter og polyrytmikk.
Jerry: – Vi har jo alltid jobbet for at det skal være melodien som skal stå i førersetet. Den skal være i sentrum. Hvordan vi fargelegger rundt, er en helt annen sak.
– Nettopp. En annen greie jeg forbinder med dere, er synkopering. Dere tar dette også et skritt videre, og synkoperer på 16-deler, ikke bare på 8-deler, som de fleste kanskje gjør. Dette er et trekk som tiltaler i hvert fall meg.
Jerry:– Artig at du sier det. Vi ønsker jo å underholde oss selv også. Vi ser på musikken vår som en film. Det må være litt rolig, kanskje med et snev av romantikk, men det må også inneholde action og skrekk, for å ikke bli kjedelig. Allerede helt i starten var vi opptatte av å ta med lytteren på et lite eventyr, så og si.
– Pluss at dere har disse dystre og tunge elementene, som kanskje er mer tydelige på «Falling» enn på tidligere utgivelser.
Ola: – Absolutt. Tematikken på «Falling» er dyster, så vi har nok utforsket disse elementene mer på denne skiva enn tidligere. Det er nok både mer dystert og melankolsk enn tidligere på denne plata.
– Med disse fire EP-ene har dere mye ny musikk ute. Ser dere for dere å gjøre en konsertversjon av hele historien?
Jerry:- Vi har pratet om det. Når alle fire platene er ute, kunne vi turnert med hele konseptet, og latt scenen farges av de fire årstidene vi pratet om innledningsvis. Vi starter med våren, i form av «Rebirth», der fargespekteret på scenen tilpasses dette bildet. Når vi senere går over i sommer, som da blir «Heatwave», forandrer hele scenen seg til et fargespekter som passer til det scenariet. Vi har så mange idéer nå, at vi får se hva vi ender opp med å gjøre.
– Det hadde vært utrolig moro å oppleve. Har dere noen konserter på gang i år?
Ola: –Vi sitter faktisk og planerer noen konserter mot høsten akkurat nå. Vi jobber blant annet med en liten mini-turné i Skandinavia nå, pluss at vi har fått noen forespørsler fra USA. Det er det mest konkrete, men vi håper også å få til noe i Japan.
– Dere står for utgivelsene deres selv. Hvordan opplever dere strømmetallene? De er ikke veldig høye, dessverre.
Ola: -Nei, ikke for øyeblikket, men det blir mer og mer. Det går framover, om enn ikke så raskt. Jeg tror kanskje at det har noe med at vi ikke er trofaste mot én sjanger, som kanskje de fleste band er. Vi spriker mer mellom sjangrene, fordi vi vil sprike mellom sjangrene, noe som kanskje gjør at det er noen få som virkelig liker det vi gjør, mens andre igjen kanskje drives litt bort fra oss, nettopp fordi vi svinger så mye mellom sjangre.
– Kompromissløst fra A.C.T. der, altså.
Ola: –Vi kommer ikke til å gå på kompromiss med oss selv. Vi lager musikk vi liker selv, så får streaming-tall være streaming-tall. Vi liker musikken vår, og vi vet at mange fans liker den, så får de andre oppdage det selv om de ønsker det. Vi streber ikke etter å ha et stort publikum; vi vil bare at det publikumet vi faktisk har skal være fornøyde!
– Dere gjør alt selv for tida, og har ikke noe plateselskap i ryggen. Hvordan opplever dere denne arbeidsmetoden?
Jerry: –Vi foretrekker gjøre alt selv, i hvert fall for øyeblikket. Vi kjøpte ut rettighetene til musikken fra vårt forrige selskap, nettopp for å sitte på rettighetene til alt selv. Vi elsker å jobbe som vi gjør akkurat nå, for det involverer alle i bandet på en mer helhetlig måte, og vi har ingen tredjeperson å forholde oss til. Vi har holdt på såpass lenge, at vi allerede har et nettverk der ute som jobber for oss. Om vi hadde vært et nytt band som skulle ut i dag, hadde det nok vært vanskeligere å nå ut til folk.
Ola: – Vi vokser fremdeles, det ser vi jo på strømmetallene og besøkstallene på Facebook-sida vår. Mange har jo fulgt oss gjennom hele karrieren, men vi ser at flere og flere oppdager oss, og det er moro å se på.
Jerry: – Nettopp. Og de som så oss live for 25 år siden, kommer fremdeles og ser oss, men nå har de med seg barna sine også. Vi mottar jo en rekke e-poster hver eneste uke fra folk i 19- eller 20-årsalderen, som forteller at de vokste opp med musikken vår. Da føler man seg kanskje litt gammel, men det er utrolig moro å høre disse historiene!
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2023