Unruly Child | Can’t Go Home

Frontiers

Unruly Child er nok et av bandene som kunne ha vært massive hvis de bare hadde platedebutert noen få år tidligere. Spiller du melodiøs AOR, så hjelper det ikke hvor bra skiva di er når den blir gitt ut akkurat i det Nirvana, Pearl Jam og Soundgarden tar over verden. Og Unruly Childs 1992-debut tryna skikkelig, men den har i ettertid blitt en kultklassiker for kjennere av sjangeren. Vokalist Mark Free (ex-King Kobra, Signal) ble erstattet av den fremtidige Foreigner-sangeren Kelly Hansen da han slutta, og Unruly Child ga ut en helt fin oppfølger med Hansen i 1998 mens Mark Free gikk hen og skiftet kjønn og ble Marcie Free. I 2010 kom det originale bandet sammen igjen for en ny skive, «Worlds Collide», som var meget bra, men ble stort sett ignorert. Med unntak av en konsert (på Firefest) i 2011, har de såvidt jeg vet ikke gjort noen fler opptredener. I 2014 ga de ut syv nye låter digitalt under navnet «Down The Rabbit Hole – Side One», men fuglene vet hvor man kan få hørt disse pr idag. Du hører ikke forskjell på Frees stemme før og etter kjønnsskiftet, hun er stadig en av sjangerens aller beste sangere. Ingenting å si på bandet heller, når man har ringrever som trommis Jay Schellen (ex-Asia, Hurricane, Yes) og gitarist Bruce Gowdy (ex-Stone Fury, World Trade) i rekkene så låter det helstøpt.

g

Låtmaterialet da? Joda, de fortsetter i samme stilen, kanskje litt mer Westcoast-AOR enn tidligere skiver, men de kan rocke bra når de vil. Det er nok av godbiter her, som tittelsporet, «See If She Floats» (interessant tekst!) og avsluttende «Someday Somehow», til at fans av Unruly Child eller noen av Mark/Marcie Frees tidligere prosjekter lett kan investere i denne. Solid håndverk, som alltid.

4,5/6 | Geir Amundsen 

Utgivelsesdato 24.02.2017