Fredag 7. juli 2023
Askimbandet Strid er kjent som innovatører innen den depressive black metallen, da deres «End Of Life» demo fra 1993 går for å være startskuddet innen sjangeren. Året etter kom to låter til i form av den selvtitulerte syvtommeren. Med andre ord er rundt tjuefem minutter det som foreligger av offisielt utgitt musikk fra Strid. Da er det jo spennende at kvintetten i kveld fyller femti minutter som første band ut på Blå. Og jeg skal være helt ærlig på at jeg ikke kjenner veldig godt til Strid fra tidligere, men jeg liker absolutt det jeg hører. Det er stygt og stemningsfullt, og hovedsakelig midtempo black metal. Selv om det er rimelig stillestående på scenen, og jeg personlig synes noe kan bli litt langdrygt, er det nettopp dette som er det positive og setter den grimme atmosfæren for kvelden. Strid skaper en annen, og mer riktig setting for kvelden enn om et showband hadde stått der i stedet. Ironisk nok inneholder nettopp «End Of Life» bandets kjappeste partier, og da tok jeg meg i at jeg koste meg mer med det tunge og dystre. Bandets eksistens har vært litt av og på, men jeg blir fortalt i løpet av kvelden at Ravn Harjar og hans seneste inkarnasjon av Strid spilte noe nytt materiale. I påvente av eventuell ny utgivelse, kanskje det er på tide å reutgi det gamle, slik at denne historieleksjonen når ut til flere? For originalene må er grave ganske dypt i lommeboka for å få fatt i. 4/6
Jeg har sett Tilintetgjort en gang tidligere. Og det på samme scenen. Dette er snart to år siden, og bandet var rimelig nytt. Jeg mener bestemt at det var bandets første konsert. Det var kult den gangen, men ser jo at bandet er langt mer etablert nå. Tidligere i år kom debuten «In Death I Shall Arise» til svært god mottagelse, og selv om det var bra med folk på Strid er det et langt fullere Blå nå. Lyden er også hakket høyere. «Sannhetens Søyler» åpner konserten, og vi får hele bandets plate, med unntak av «Dommedagsmonument». Vokalist Svik er en energisk frontfigur som virkelig kjører showet, noe jeg mener å huske er en stor forandring siden jeg så dem høsten 2021. Vi får også en ny låt, «Genius Loci» som er en ganske så vill og kul låt som starter med kul koring. Tilintetgjort avslutter sine drøye førti minutter med en cover av Infernös «Death Squad». 4,5/6
Dødheimsgard slapp tidligere i år et album hvor et felles anmelderkorps knapt hadde øyne nok på terningen. Og jeg stiller da jammen selv blant disse. Dette er min første gig med DHG etter at Vicotnik la vekk gitaren live for kun å konsentrere seg om vokalen. Og det er nok ikke dumt, for dette er en mann som er høyt og lavt. For en frontmann, hvorfor har ikke denne endringen skjedd før? Altså, jeg vet jo at det har vært sånn noen år nå, men jeg løper vel ikke ned konsertlokalene da. Seneste skive «Black Medium Current» har svært variert vokal, noe som også er tilfellet medmaterialet Vicotnik opprinnelig ikke er vokalist på også. Jeg synes han nailer dette fett som fy live. Konserten åpner med «Sonar Bliss» fra «666 International», en plate som også er belønnet med «Ion Storm» litt senere i settet. I kveld har de en stand in trommeslager ved navn George. Det er jammen meg litt av en vikarjobb å starte en konsert med «Sonar Bliss». Men det gikk da bra det også. «Aphelion Void» fra «A Umbra Omega» følger før Vicotnik lar gutta få stemme instrumenter mens han gjør et poeng av at det å prate mellom låtene er en klein affære. Så poengteres det at i Norge liker vi thrash, og da er det jo naturlig å vente seg et spor fra «Monumental Possesion», og i dette tilfellet blir det «The Ultimate Reflection». Noe annet som blir poengtert er at det faktisk er tretti år siden en ung Vicotnik begynte å skrive Dødheimsgard låter. «En Krig Å Seire» blir feiringsbidraget, en låt som i tillegg til å være med på debuten «Kronet Til Konge» allerede ble utgitt på demoen «Promo 94». Alle bandet skiver blir presentert i kveld, noe som betyr at i løpet av den drøye timen blir det kun en låt fra «Black Medium Current», og det er «Det Tomme Kalde Mørke», eller Tommy Kalle Morten, som den blir introdusert som. «Vendetta Assassin» representerer DHG anno 2007 og «Supervillain Outcast» før ikke overraskende «Oneiroscope» høres over høytalerne, og vi får «Traces Of Reality». Tror dette er den beste versjonen av låta jeg har fått med meg live. DHG har spilt en time og påstår de er gamle og slitne og vil legge seg, men publikum vil ha mer. Da blir det mer thrash fra «Monumental Possession» med «The Crystal Spectre». Dette er nok medisinen som skal til for å vekke bandet, for nå annonserer Vicotnik at han skal drikke seg drita. 5/6
Det er selvsagt trist at en festival må avlyse, men jeg tror både Imperium og alle besøkende føler dette ble en god erstatning. Det ble kommunisert en del på engelsk denne kvelden, så mulig det var en del utenlandske festivalgjengere til stede som likevel fikk noe godt ut av den opprinnelige planlangtefestivalferien. For en ting er sikkert, noe fullere Blå en dette tror jeg ikke er mulig å få til.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Arash Taheri