Oslo Ess – Hektisk hverdag

De liker å holde seg aktive, Oslo-gjengen som ved siden av å spille i et relativt suksessfullt rockeband spiller i et annet relativt suksessfullt rockeband i tillegg til å arrangere festival for byens vanskeligstilte. Vokalist og gitarist Åsmund Lande og bassist Knut-Oscar Nymo tok en prat med magasinets utsendte rundt sisteslippet «Frie Radikaler», =Oslo, Svalbard og hva som ellers skjer i byens punkemiljø.

Tekst: Sven O Skulbørstad
Fotos: Tommy Østby

– Grattis med ny skive! Hva kan dere fortelle om detaljene bak?
Åsmund: – Vi begynte faktisk med tittelen denne gangen, og det var et uttrykk som kom tilbake til meg rett etter utgivelsen av forrige skiva vår. Det var et uttrykk som jeg tok med meg fra da jeg studerte biologi for mange år siden, for jeg syntes det var så sinnsykt fett. Så når jeg kom på det igjen nevnte jeg det for resten som var helt med på idéen, og de første låtene vi lagde til skiva var de to første som begge på en måte er «Frie Radikaler». Vi syntes faktisk det var så kult at vi vurderte å bytte bandnavn.
Knut-Oscar: – Det som er ekstra kult er at de frie radikalene i lærebøkene blir fremstilte med hanekam og djevelhorn, for det er de slemme. Det er de som bidrar til kreft.
Åsmund: – De kan skape mutasjoner i genmateriale og er ekstremt reaktive atomer og molekyler så det høres veldig punk ut.
I tillegg til at det finnes mange ord som rimer etter man har hørt på låta?
Knut-Oscar: – Jeg og Åsmund ble igjen i studio i Tønsberg for å skrive ferdig mens resten av gutta stakk til Oslo på byen, og da kjøpte vi en treliter med rødvin og hadde det veldig gøy med rimingen. Det var en veldig morsom tekst å skrive.
– Hvordan går det med senebetennelsen til Peter (Larsson, gitarist journ.anm.)?
Knut-Oscar: – Det låste seg fullstendig for han når vi spilte i Trondheim et par uker før studio, og på grunn av det måtte vi gjøre et par konserter akustisk ettersom vi har en policy om å aldri avlyse konserter. Det var like før, men det ordna seg det og. Vi har kun avlyst et par konserter noensinne – den ene hadde jeg falt ned en trapp og satt i rullestol, den andre kom vi oss ikke over fjellet på grunn av storm.
Åsmund: – Og en siste der jeg hadde mista stemmen så da ble det vanskelig å synge. Men når det gjelder Peter så hørte jeg aldri noe klaging i studio så da gikk det nok greit. Men jeg vet han måtte inn og fjerne noe brusk så det var langt ifra noe hypokondri.
– Tilbake til tittelkuttet – hører jeg en liten hyllest til gamle gode Decibøllene i refrenget der?
Begge to: – Jaja!
Knut-Oscar: – Vi var helt på grensa til å spørre gutta om det var greit, men tok sjansen på at det var det. Helt klart en hyllest til de, for de har det kuleste bandnavnet som finnes. Kult at du fanga det opp, når folk gjør det har de hørt på pønk en stund.
Åsmund: – Vi fikk en tekstmelding fra de om at de digga låta så da var det vel innafor.
– Er det noen rød tråd i tekstene ellers fra låt til låt?
Åsmund: – Nei, bortsett fra de to første som henger sammen er det ikke det.
Knut-Oscar: – Vi sparker litt til øst og vest.
Åsmund: – Du har «Feil Folk» som er den mest politiske låta på skiva og handler litt om vårt samarbeid med =Oslo og festivalen Bry:Larm som vi driver sammen. Det er vårt standpunkt mot å behandle sjuke folk som kriminelle.
Knut-Oscar: – Det sies at man kan se hvordan samfunn man lever i på hvordan de syke og svake blir behandlet.
Åsmund: – Mens «Fritt Fall» er litt mer av en kjærlighetslåt som handler om alt det dumme man sier og gjør når man er forelska. Som for eksempel å skrive en sånn låt. Det er mer enkelt låter som står bra sammen som utgjør skiva.
Knut-Oscar: – Alt er lagd i øvingslokalet denne gangen, og det har vi ikke gjort før. Det er en mer bandfølelse over alt denne gangen.
Åsmund: – Tidligere har vi pleid å gjøre alt i studio med klokka veldig tikkende over oss, men nå starta vi halvåret før vi gikk i studio og lagde demoer som man gjorde i gamle dager.
– Da gikk det vel ganske radig når dere først kom dere i studio da?
Knut-Oscar: – Ja, man skulle tro det men sånn ble det ikke.
Åsmund: – Det tok sin tid ja.
Knut-Oscar: – Det som skjedde var at Nick Terry, han som produserte tredjeskiva vår, tok kontakt med oss midt under låtskrivingsperioden og lurte på hva vi drev med for tiden.
Åsmund: – Han hadde fått tilgang til tid i Velvet Recording og lurte på om vi ikke skulle prøve litt.
Knut-Oscar: – Stemmer, men egentlig lurte han på om vi bare skulle gjøre en låt eller noe – men da fortalte vi jo at vi var midt i forberedelsene til en ny skive. Vi hadde akkurat fått Drabant på plass som ville ha et nytt album, så vi fortalte han det og at vi nok var klare for studio etter sommeren i fjor. Alt ble bråbestemt, men det var viktig å bare få i gang prosessen. Har man ikke tidsbegrensninger har ting en tendens til å ikke bli gjort.
Åsmund: – Og alt dette gikk veldig fort helt til vi kom i studio, sånn apropos spørsmålet. For når det kommer til Nick er han en flisespikker av rang. Gammel flisespikker fra London som har flist spikkene til Libertines med flere og er helt oppsatt av lyd og studioteknikk. Og det trenger vi, for det har vi aldri vært noe særlig opptatte av. Vi er ikke flinke på Pro Tools og mikking og sånt. Veldig bra for oss, men det kunne bli frustrerende til tider når vi så deadlinen nærme seg med stormskritt.
Knut-Oscar: – Han så ikke dagslys på flere dager mot slutten og så rett og slett sjuk ut. Jeg tror han bodde i studio i seks dager hvor han ikke dusja eller skifta klær, for han sov i kontrollrommet på en madrass som han hadde med seg. Men selv om det gikk i ett gikk det langt over tida det skulle ta.
Åsmund: – Men vi hadde heller ikke mulighet til å holde på kontinuerlig, for vi begynte et par uker før jul men så var det Thailandstur og Slektakonserter som måtte gjøres. Det ble ganske oppstykket så ser du på antall dager vi var aktivt i studio er det ikke så ille. Han er en rå figur å jobbe med, men det kan bli litt i meste laget til tider selv om det har fått det aller beste ut av oss.
– Jeg syns jeg hører en del uvanlige instrumenter til dere å være, som piano, munnspill og fele? Er det mange gjesteartister med?
Åsmund: – Nei, det er egentlig det. Munnspillet spiller jeg selv, og Simen Stedsland som også spiller i OnklP & De Fjerne Slektningene trakterer tangentene på skiva og er også med oss på konsertene. Har blitt et slags fast ekstramedlem, et slags femte hjul på vogna om du vil. Også fikk vi med Laffen på fele, eller Olav Christer Rossebø som han heter. Vi kjenner han mest som Laffen og han er en helt rå folkemusiker.
– Vi var innom Bry:Larm, alternativfestivalen for vanskeligstilte som dere er heftig involverte i. Hvordan ble det til?
Åsmund: – Vi er veldig fans av =Oslo og måten de driver på og ville hjelpe til å dele litt oppmerksomhet med de, så vi ga bort et opplag på 20.000 eksemplarer av «Alle Hjerter Deler Seg» som fulgte med gratis i blekka.
Knut-Oscar: – Vi syntes det var kult når vi først hadde en ny skive å promotere å gjøre det på den måten i stedet for den vanlige, så kunne vi bruke det til noe positivt og bidra litt samtidig vi også.
Åsmund: – Og i den perioden hang vi en del der nede og ble kjent med folka og fant ut at det var mange som hadde interesse for musikk og all slags mulig talenter gående, og tenkte det ville vært fett og gjort noe mer. Så da satt vi opp en konsert, hvor poenget var at artistene derifra skulle stå like stort på plakaten som de mer kjente artistene. De skulle få den respekten de fortjente de og, og det fungerte bra. Nå har vi hatt fem år på rappen og det fungerer fortsatt bra.
Knut-Oscar: – Det har vært like uprofesjonelt fra starten av, i den setting at det stort sett har vært oss, =Oslo og Hito Promo som har stått bak sammen med noen ildsjeler. Vi har riktig nok fått rikelig med hjelp av By:Larm i form av steder og utstyr og ikke minst folk som har bidratt. Og det som er fint med hele opplegget er akkurat det; Det er dugnadsarbeide fra A til Å, og vi har spurt alle artistene om de vil være med og spille gratis – noe de vil. Alt er veldig low key på en fin low key måte. Folk kommer, spiller og koser seg, og alle tilbakemeldingene vi får er hvor trivelig det er der.
– For det er vitterlig litt av noen navn dere har fått med?
Åsmund: – Ja, herregud – Sivert Høyem stilte gratis uka før han spilte i et utsolgt Oslo Spektrum. Det er helt rått! Honningbarna, Kvelertak og Michael Krohn har også vært med. Folk synes =Oslo er et utrolig bra konsept, og musikere generelt har et hjerte for folk som sliter litt ettersom de fleste kjenner noen som har falt utenfor.
Knut-Oscar: – Vi er faktisk et gavmildt folk i Norge, og dette er litt for å minne oss på at vi er det også. De aller fleste har det i store trekk bra her, og er generelt flinke til å hjelpe til. Det virker ikke alltid sånn, men det er et inkluderende land vi bor i.
– Dette er helt klart det viktigste samarbeidet dere gjør, men ikke det eneste. Vi må dyppe innom OnklP & De Fjerne Slektningene også som dere er en stor del av. Hvordan kom dette samarbeidet sammen?
Åsmund: – Vi har alltid vært en fan av han helt siden Dirty Oppland, så på andreskiva vår «Verden på Nakken, Venner På Ryggen» så spurte vi om han ville være med på en låt og inviterte han inn for å høre. Han digga det og vi ble umiddelbart gode venner. Deretter tok vi han med på europaturné hvor han ble med for å synge ett vers, haha! Så vi fylte en Nightliner med kompiser og dro rundt i Europa. Der var også Johan som spiller gitar i Slekta med, og det var bandnavnet kom.
Knut-Oscar: – Vi hang sammen hver dag i et år rett etter vi ble kjent med hverandre der han var med på hver konsert for som sagt å fremføre én sang, og plutselig var det over.
Åsmund: – Så da fant vi ut at vi måtte gjøre noe mer, og vi kunne ikke ha OnklP på annenhver Oslo Ess-låt heller. Vi måtte finne på noe annet og hadde jo allerede bandnavnet fra turen så da var det i gang.
– Det morsomste med hele konseptet er at dere kom i den perioden begrepet rap/rock kanskje var på sitt mest utskjelte og virkelig fikk til noe stort.
Åsmund: – Vi ga faen og brydde oss ikke om noe annet enn å bare gjøre denne greia og ha det kult. Vi var veldig klar over hvor uglesett rap/rock og nu metal var men det betydde ingenting. Lik det eller ikke lik det, vi gjør det nå uansett. Funka nå forholdsvis fint.
Knut-Oscar: – Vi kommer jo med resten av skiva nå i mai – vi slapp A-sida først, så kommer B-sida nå. Det humper og går der og.
– Dere må være rimelige opptatte herremenn dere da med to høyst operative band samtidig?
Knut-Oscar: – På en måte ja, vi skal vel ha rundt ti konserter med Slekta men har et par uker fri før det er Oslo Ess. Ingen turnéplaner da, men det blir noen festivaler i sommer.
– For i Oslo Ess har dere turnéplaner – i hvert fall en slags miniturné?
Åsmund: – Ja, vi begynte nå i helga som var og er midt i releaseturnéen. Vi var innom Svalbard før Vestlandet også blir det litt hit og dit før vi avslutter på Rockefeller. Billettsalget går veldig bra over hele linja så det er fint. Vi hadde en helt fantastisk tur til Svalbard, der vi har spilt en del ganger. Jeg har også bodd der og det er helt sinnsykt fett der.
Knut-Oscar: – Vi har vært der to ganger på et år nå, det er et av de beste stedene vi spiller på og er noe helt eget. Vi har nesten runda samtlige spillesteder der, og det er alltid like fett.
– Hva er greia med Svalbard de siste årene egentlig? Synes veldig mange norske aktører nevner det, men kan ikke huske at jeg har bemerka meg noe rockemiljø der i tidligere år?
Åsmund: – De har fått et nytt kultursenter vet jeg, det kan fort ha noe med saken å gjøre. Det er sikkert grunnen til at flere artister har vært der i det siste – at de har fått litt større budsjett å rutte med. Hadde de ikke hatt kulturtilbud der ville de ha gått på veggen der oppe. Vi pleier å dra opp når sola kommer tilbake for da er det god stemning kan jeg fortelle deg. Første gang sola kommer treffer den kirketrappa i et par minutter før den forsvinner igjen, og da står hele barnehagen og synger. Det er jævlig kult.
Knut-Oscar: – Får du muligheten til å dra dit må du bare gjøre det. Bli med oss neste mars og lag en feature for eksempel.
– Det må vi helt klart få til! Helt til slutt, følger dere med på hva som skjer i dagens scene av oppadkommende band?
Åsmund: – Har folk sjekka ut Pelicat da? Ikke ren rock, men poprock av McCartney-skolen. Laurits Mosseby fra Norges råeste punkband Göttemia er ute med noe eget, Laurits Mosseby Orkester, hvor den første trommisen i Oslo Ess også er med, i hvertfall live. Anton Ruud I Terapi er ute med sin andre plate som er veldig bra. Pønkemiljøet i Oslo er ekstremt fett for tida, spesielt rundt Big Day Records. De banda der, som Pappasaft, Anti-Lam Front, Syden og Laarhöne er veldig bra.
Knut-Oscar: – Foretaboutit og Hepatit-X må også nevnes. Vi kommer jo ifra samme miljø og følger ganske nøye med. Pappasaft hadde release på sin nye EP på den lokale punkebula no. 53 og lagde en todagers festival med en mengde forskjellige band og det var stinn brakke begge dagene. Det er mye samarbeid på tvers av banda og det er givende å se.
Åsmund: – Det er helt likt sånn vi holdt på når vi var unge og lovende. Da hang vi på Elm Street, Paragrafen, So What og da var det samme opplegg. Det har jeg savna og det er tilbake igjen nå. Masse band som flytter inn til byen og spiller sin variant av punkrock. Det er så bra det som skjer nå.
Knut-Oscar: – Så hvis folk har et ekstra gir og gønner på litt ekstra så skal det ikke så mye til. Det har nylig blitt opprettet en norsk punk-side på Facebook som har tatt helt av der det finnes konstante oppdaterte lister over norske aktive punkband som stadig vokser seg større og større. Det er så kult at det er menneskeskapt og DIY, og ikke på grunn av markedsføring og pengekraft. Da merker jeg at jeg blir ekte glad og får tilbake gløden. Det er en ekte knagg å henge seg med på, og en veldig god jord der man kan så masse bøllefrø.

Opprinnelig publisert i Norway Rock Magzine #2/2018