Independent
Et nytt bekjentskap for meg, norske Maktkamp, men etter å ha blitt totalt blåst bort av singelen “Autosapiens” var det med stor glede og forhåpning man ga seg i kast med å sjekke ut den rykende ferske “Caps Lock Woke Rock”. Noe imponerende som må nevnes er at debutalbumet “I Affekt” allerede kom ut i fjor, så her er det ihvertfall ikke et band som ligger på latsiden.
Det pøses ut god, norskspråklig hardcore rett ifra øreproppene rett inn i øregangene – akkurat som man vil ha det og man hører kjapt at dette er et sultent band som vil ting. Nevnte “Autosapiens” kommer allerede som spor nummer to og må nok akseptere å bli kalt favoritten på “Caps Lock Woke Rock”, her kommer virkelig bandets identitet til sin rett og innehar en såpass tullete mengde referanser – alt fra black til industriell metal med en mengde gitarriff så latterlig fengende at det er plent umulig å sitte stille. En soleklar nummer én.
For når vi først er inne på begrepet “identitet” kommer jeg ikke unna Kvelertak når det gjelder Maktkamp, for altfor ofte ligner det litt vel mye på det jeg bare kan anta er bandets aller største inspirasjon, og det er vel og greit; men mer enn én gang tar jeg meg i å lure på hvilken Kvelertak-låt jeg har det spesifikke riffet fra – og det er ikke spesielt heldig. Men dét sagt – det er jommen det eneste jeg har å utsette på bandet og, for bortsett ifra det er det skamfett det som leveres her.
Ta for eksempel skivas lengste spor “Etterverden”, en tett opptil ni minutter lang sak som aldri føles repetativ eller langtekkelig. Et nydelig akustisk gitarspor starter herligheten før det ender opp i det mest Kvelerdeth’ske riffet verden noensinne har hørt. Skal man først la seg influere av band er det måten å gjøre det på. Bra, grabbar! Helt nydelig at riffet repeteres nøyaktig tre ganger i starten av låta før det ikke repeteres mer, noe som bidrar til at låta aldri føles forutsigbar.
Honourable mentions er også den herlig titulerte “Kosmetikkonaut”, den lett atonale “Reptilens Høyborg” og avslutteren/førstesingel “Tastaturkriger”. Her sparkes det både hit og dit og det er lett å nikke bekreftende med på noen særdeles fengende partier og ikke minst en fantastisk avslutning, så glemmer vi Kvelertak for en stakket stund.
Det finnes ikke et eneste svakt spor (eller sekund for den del) på “Caps Lock Woke Rock” og hadde jeg ikke satt egenart og originalitet såpass ekstremt høyt som jeg gjør ville den nok endt opp på et enda sterkere terningkast. Men nå gjør jeg det så da blir det litt trekk dessverre, men fokuserer de enda mer på å utvikle sin egen sound så er vi der. Det skal tross alt ikke så mye til.
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 21. april 2023