House Of Lords | Saints And Sinners

Frontiers

House of Lords er en av Frontiers Records mest pålitelige arbeidshester og når de slipper sin 13. studioplate “Saints and Sinners”, skulle det overraske om James Christian & co ikke skulle levere varene. Og ja, det overrasker vel kanskje en smule.

De velger å åpne med skivas svakeste spor, tittelsporet “Saints and Sinners” som tross Christians umisgjenkjennelige stemmeprakt ikke klarer å overbevise i originalitet. Heldigvis tar det seg opp på de neste par sporene, “House of the Lord” og i større grad “Take it All”, som har spennende vers, men som begge hviler litt for komfortabelt på klisjeer i refrengene. Plata virker i større grad enn de siste utgivelsene å dra inspirasjon fra 70-tallet, selv om refrengene gjerne høres tiåret yngre ut. Det blir gjerne litt “Rainbow møter Bon Jovi” og det gjelder spesielt låta “Mistress of the Dark”.

I tillegg bys det på et snodig Rocky Horror Show-øyeblikk i den mer lekne låta “Razzle Dazzle” og det er vanskelig å si om det er litt genialt eller litt flaut. De to foregående skivene var mer spennende på alle måter, men høydepunktene er absolutt å finne også her, spesielt mot slutten av albumet – og Christians vokalprestasjon er, helt som forventet, gjennomgående sterk og en attraksjon i seg selv.

Produksjonen av denne plata er dessverre ikke i samme liga som bandet den presenterer, men fans av House of Lords vil nok ikke la det være noen dealbreaker. Det er imidlertid vanskelig å la være å tenke på hvor mye bedre dette kunne vært med litt mer tanke bak miks og arrangementer. Selv om “Saints and Sinners” blir neppe omtalt i historiebøkene som House of Lords mest minneverdige utgivelse, er det øregodis å oppdage innimellom for den som leter. Men det er innimellom. Det er bare å håpe og tro at det ligger noe bedre bak neste sving, men i denne omgang ble altså House of Lords heller litt House of Commons.

3/6 | Linda Mills

Utgivelsesdato 16. september 2022