Graveyard – Stått opp fra de døde

Svenske Graveyard har etter en liten pause gjenoppstått og er i disse dager klare for å slippe sitt femte album, «Peace». Vi tok i den forbindelse en liten prat med bandets bassist, Truls Mörk.
 
Tekst: Pål Silihagen
Foto: Anders Bergstedt
 

Graveyard fra Gøteborg har holdt på siden 2006, men har ikke vært av de mest produktive bandene i klassen med kun fem album under hatten. Svenskene markerte seg for alvor med gjennombruddsalbumet “Hisingen Blues” i 2011 som kan skilte med , og turnerte flittig over hele kloden med sin småpsykedeliske hard rock. Som lyn fra klar himmel annonserte bandet i september 2016 at de hadde gått hvert til sitt på grunn av klassiske grunner og at bandet var en saga blott. Knappe fire måneder senere annonserte plutselig Graveyard at bandet hadde gjenoppstått og med ny trommeslager. Det skal lite fantasi til for å resonnere seg fram til at det var interne stridigheter i bandet som førte til bruddet. Uansett er Graveyard tilbake med den treffende albumtittelen “Peace”.

Og det uungåelige spørsmålet vårt til Truls Mörk var rett og slett hvordan de kom fra til denne tittelen.
– Det var helt impulsivt og kom av seg selv, ordet «Peace». Jeg hadde ingen baktanker eller dype refleksjoner utover at jeg ville ha et ord som arbeidstittel på den nye plata. Mange har selvfølgelig sagt i etterkant at den har en dobbel betydning og det har de jo forsåvidt rett i. I dag er vi et harmonisk band som tar ting i vårt eget tempo og helt uten å stresse med ting. Så «Peace» passer bra med vår situasjon i dag.
Noen smakebiter fra skiva har vi rukket å høre på og til tross for albumtittelen så låter Graveyard like røft som før om ikke enda røffere. Men hvordan har så prosessen med albumet vært og hva skjer videre?
– Vi har gjort ting i vårt eget tempo både i studio og ellers. Alle er enige om veien videre og i studio var vi veldig samkjørte. Vår tidligere trommeslager Aksel Sjöberg ville at ting skulle skje raskere mens vi andre ville bruke mer tid på ting, og det var hovedårsaken til at vi ikke fungerte som band. Nå føles ting riktigere og vår nye trommeslager Oskar Bergenheim snakker samme språk som oss andre. Det gjør ting lettere.

Mörk utdyper videre at det ikke er noe ondt blod mellom bandet og Sjögren. Det måtte bare en pause til og noen endringer til for at Graveyard skulle fortsette.
En ting som slår oss med det nye albumet er at bassen er enda mer fremtredende enn på de foregående albumene. Siden du er bassist er det jo betimelig å spørre om hvorfor?
– Bassen er kjernen i musikken og vi ville få inn enda litt mer tyngde i lydbildet. Det har ikke noe med at jeg er bassist og vil fremheve meg selv, men en helhetlig beslutning vi tok i studioprosessen. Likeså viktig er trommene, og sammen med bassen er de grunnfundamentet. Når vi er i studio så liker vi å eksperimentere litt og prøve oss fram. Miksebordet er til for å brukes og det å skru litt fram og tilbake på ting til det virkelig klaffer er viktig. Denne gangen spilte vi inn albumet bit for bit med å legge på gitarer og bass. Forrige gang ble det veldig live da vi spilte inn “Innocence & Decadence” i en gammel kino. Denne gangen ville vi gjøre det annerledes og mer bit for bit studio.
Med nytt album følger det jo gjerne med aktiviteter for å promotere og hva er så bandets planer videre?
– Vi kommer til å spe på settlista med noen nye låter, og ta bort noen gamle. Det er alltid ekstra spennende å spille nye låter for fansen, og vi gleder oss skikkelig til det. Vår første store ilddåp blir på Desertfest i London. Ellers så blir det flere festivaler og turne etterhvert. Vi elsker å dra på turne selv om det er både hardt og en helt annen tilværelse enn dagliglivet hjemme i Göteborg.
 

Ingen tvil om at Graveyard virkelig har våknet til liv etter en liten periode i koma og er vitale som aldri før. Og skal vi ta Truls Mörk på ordet så vil det både bli nye skiver og konserter i mange år fremover.

Opprinnelig publisert i Norway Rock Magazine #2/2018