British Lion | The Burning

Parlophone

Dette var jammen en hyggelig overraskelse! Etter en mildt sagt svak (les: ræva) debut tar Steve Harris sitt sideprosjekt kraftige klyv på oppfølgeren og det er tydelig at hyppige konserter har gjort bandet meget godt.

Åpner «City Of Fallen Angels» starter med stil med sitt allsangvennlige refreng, en type refreng som aldri befinner seg langt unna på «The Burning» – ei heller på tittellåta som etterfølger. Det er et langt mer selvsikkert band som faktisk har noe å fare med denne gangen, både som låtskrivere men også i selve fremførelsen. Spesielt vokalist Richard Taylor har tatt enorme steg siden sist, og der debuten virket ekstrem usikker og famlende har Harris & Co nå virkelig funnet seg inn på en sti som funker. Det er fortsatt ikke vanskelig å høre Iron Maiden i British Lion, men denne gangen gjør det ingenting.

Et stort høydepunkt på «The Burning» er «Elysium» med sin episke avslutning verdig Maiden selv og som kommer til å løfte en hel konsert alene. Samme med hovedriffet på «Lightning» da det minner meg om bakgrunnsmusikken på det legendariske dataspillet Doom og sender meg rett tilbake til ungdomstida. Resten av låta er litt av en innertier også og kler gullriffet meget godt. Nevnes bør også det overraskende fete dur-refrenget på «Legend» som fint kunne blitt brukt til høydepunktet på slutten av en storfilm da helten endelig vinner over skurken, får drømmedama i armene og lever lykkelig i evig tid.

En vesentlig forskjell fra sist er at de nå blir presentert som et fullverdig band istedet for Steve Harris med hjelpere – i etterkant allikevel et forståelig grep da verden høyst sannsynlig aldri hadde hørt om de ellers, men jeg vil tro at det hjelper på selvfølelsen til resten av gutta at de er en større del av pakka enn kun statister. «The Burning» er rett og slett et album med mange høydepunkter og få, om noen dødpunkter. Fortsetter denne utviklingen blir det meget morsomt å følge gjengen fremover. Jeg vil tro at British Lion er meget stolte over arbeidet sitt denne gangen, med god grunn – og jeg er helt sikker på at fansen også kommer til å gjøre det. Årets første store positive overraskelse!

4,5/6 | Sven O Skulbørstad

Utgivelsesdato 17.januar 2020

,