British Lion – En selvsikker oppfølger

Det har gått hele sju år siden vi fikk stifte bekjentskap med British Lion – sidespranget til ikke ukjente Steve Harris fra selveste Iron Maiden. Siden den gang har mang en vanndråpe rennet under broen og bandet har vokst enormt på konserterfaringer og år på baken. Dette var vi nysgjerrige på å vite mer om, så vi nølte ikke et sekund med å svare da Harris selv ringte for å holde oss oppdaterte. 

Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: John McMurtrie

Livefoto: Willy Larsen

– Gratulerer med en knall oppfølger! Hvordan er følelsen og hva er forventningene foran releasen?
– For det første er jeg først og fremst glad for å få den ut, for det har gått utrolig lang tid mellom den forrige og denne. Eller er jeg veldig fornøyd med skiva, jeg synes det er et sterkt album og veldig representativt for bandet og der vi befinner oss akkurat nå. Vi har også fått til den følelsen vi har når vi spiller live inn i studio denne gangen, noe man kan høre godt på energien synes jeg. 
– Jeg ble sjokkert da jeg så at det hadde gått hele sju år siden debutplata kom ut. 
– Ja, det er helt ufattelig. Tiden flyr når man har det gøy.

– Hovedbandet ditt har vært relativt hardtarbeidende i det siste, når fikk du tid til å fokusere på “The Burning” (som anmeldes her)?
– Vel, debuten ble gjort litt her og der ettersom det passet kalenderen, mens denne gang – selv om forarbeidet også ble gjort her og der, fikk vi gjort studiojobben ferdig i løpet av kun to omganger. Vi gjorde omtrent halvparten før Iron Maiden dro på turné og resten av halvparten en stund senere. Vi måtte bare ta muligheten når vi hadde noen dager ledig. Det er vanskelig å jobbe med en skive med et band og være på turné samtidig med et annet band, så vi kom sammen og jobbet iherdig hver gang vi hadde sjansen. Vi har faktisk sett mer til hverandre denne gangen enn hva vi gjorde sist. 
– Hvem står for låtskrivingen i bandet?
– Jeg vet ikke hvor mye informasjon du har fått i forkant, men de aller fleste låtene er skrevet av vår vokalist Richard Taylor, gitarist David Hawkins og meg. De andre har noen bidrag her og der så vi alle er involverte på et vis, men mesteparten blir gjort av Richard, David og meg som kaster idéer frem og tilbake.
– Og dere har den samme besetningen som på debuten?
– Helt riktig, og den samme gjengen som har turnert sammen i løpet av de siste sju årene og så vi har lært hverandre å kjenne riktig så godt siden sist. Vi har blitt en solid enhet i løpet av disse årene og trives godt i hverandres selskap så jeg ser virkelig frem i mot og starte en ny turné med denne gjengen og ikke minst få utgitt skiva. 
– Debuten ble markedsført som soloprosjektet ditt, mens det nå virker mer som et fullverdig band. Er dette bevisst fra deres side?
– Definitivt. Jeg ville egentlig fra første stund at vi skulle være et fullverdig band og det var hele tiden planen, men på den tiden visste vi ikke helt hvordan dette kom til å gå og hvor lenge vi kom til å ha muligheten til å spille sammen så da ble det bare sånn. Men nå som vi har noen år på baken og flerfordige konserter sammen har vi vokst til å bli et fullverdig band, noe som var det jeg i utgangspunktet ville allikevel så det passer meg fint.
– Jeg må gi en ekstra skulderklapp til Richard Taylor som virkelig har vokst i gradene siden sist.
– Så absolutt, helt enig. Du hører tydelig at han nå har mange konserter bak seg og har vokst på seg en enorm selvtillit siden sist. På debuten sang han fint, men han var på et helt annet nivå live fra starten av og det har vi og han nå klart å ta med inn i studio. Det gjelder forsåvidt for oss alle, etter sju år med konserter vokser man enormt – selv om det har vært sporadisk, men vi låter definitivt som et helt annet band enn sist.
– Har dere et lyrisk tema på “The Burning”? Jeg har notert meg “Father Lucifer” og “Bible Black” som kan ha en sammenheng?
– Ikke som i en konseptskive i hvert fall. Nei, jeg vil ikke si det – det er forskjellige stiler med forskjellige temaer. Men det er jo en veldig variert skive, og tekstene gjenspeiler godt følelsen hver enkelt låt gir deg. Det er noen sterke tekster som passer godt til sangene de presenterer.
– Hvordan kom dere sammen og hva var tankene bak til å begynne med?
– Jeg har kjent de fleste av gutta i lang tid før vi startet bandet; Graham (Leslie, gitar) ble jeg kjent med da han presenterte meg for noen demolåter han hadde laget. Ingen av de ble brukt i British Lion, men via han ble jeg kjent med Richard og startet umiddelbart å skrive musikk med han. Og jeg tenkte at den kjappeste måten å få gjort dette skikkelig på var å bli med i bandet. Disse låtene var for bra til å la ligge så jeg ville få de ut. Det er låter jeg fortsatt liker godt å spille live, de betyr noe ekstra for meg.
– Jeg tipper at det må ha vært moro for deg personlig å starte opp noe helt nytt igjen med tanke på at ditt hovedband er relativt etablert?
– Ja, selv om det tok sin tid å få Iron Maiden etablert også må vite – men jeg har på ingen måte samme plan med British Lion som jeg hadde med Maiden den første tiden. Nå handler det bare om å gå ut og ha det gøy med gutta. Men jeg føler nå at jeg har muligheten til å gjøre alt – jeg spiller på de største arenaene med Iron Maiden samtidig som jeg uka etter kan spille på skikkelig små og svette klubber med British Lion. Det er en ganske spesiell følelse, for jeg liker virkelig godt å spille på klubber med British Lion. Vel har vi gjort en del festivaler også som er fint, men jeg trives virkelig på klubber med dette bandet. 
– Jeg så dere på John Dee når dere var her (i 2017 – anmeldelse her!) og tenkte at du som er vant til de største scenene i verden må få en helt annen energi fra publikum når du praktisk talt står blant de og spiller?
– Den konserten husker jeg vi var veldig godt fornøyd med. Og det stemmer veldig godt. Jeg har alltid likt å føle nærværet til publikum og føle energien fra de på kroppen ved å stå tett opptil. Det er en fantastisk følelse.

– Dere gjør en slags “før-turné” i England kun noen uker før albumet slippes, er det en årsak for dette?
– Det er det definitivt. Jeg ville egentlig ha skiva utgitt før dette, men vinylen tok såpass lang tid å få ferdig så vi hadde ikke sjans til å få det til. Dessverre ble det på den måten denne gangen, men det viktigste for oss var å få gjort noen konserter sammen igjen og nå har vi muligheten til å returnere etter skiva er ute. Jeg pleier alltid å komme hjem til jul og denne gangen kom jeg en uke før jeg pleier for å se bandet til min sønn, Raven Age, og tenkte samtidig at jeg kunne presse inn en fem-seks konserter med British Lion. Så da gjorde jeg det. 
– Etter hjemlandet går turen over dammen for noen amerikanske datoer?
– Det stemmer godt. Vi ble invitert til å bli med på Monsters Of Rock-cruiset som vi også gjorde i forfjor med stor suksess, så vi tenkte å booke noen egne konserter samtidig når vi først er over. Det blir vår første turné der borte faktisk, så det blir spennende. Man vet aldri helt som venter når man spiller i et nytt land, aner ikke hvor mange som kommer til å komme eller hvordan man blir tatt imot. Det er akkurat det samme på den konserten du var på, det var vår første gang i Norge så vi var spente på mottakelsen og oppmøte. Men det ble en virkelig bra konsert, og sånn har det stort sett vært hvor enn vi har spilt – om det har vært i Canada eller Sør-Amerika. Det går som oftest bra, men man vet aldri før man har vært der så man må bare hoppe i det og gjøre sitt beste. 

– Og tar jeg ikke feil er dette midt i mellom tredje og fjerde runde av “Legacy Of The Beast”-turnéen til Iron Maiden?
– Helt riktig, og vi har også fått klemt inn noen datoer her og der pluss noen festivaljobber midt under turnéen da Maiden fridager så det blir litt flying frem og tilbake. Du har sikkert fått med deg at Iron Maiden kommer til Tons Of Rock, men det gjør faktisk British Lion også – dog på en annen dag.
– Hvordan i alle dager holder du oversikt over hvor i verden du skal befinne deg til enhver tid?
– Jeg har reist rundt såpass mye over såpass lang tid så jeg er vant til det. Og jeg elsker fortsatt å reise, så det hjelper mye. Jeg ville aldri ha turnert såpass mye som jeg gjør hvis jeg ikke likte reisingen. Jeg går aldri lei av det og anser meg selv som ekstremt heldig som har muligheten til å oppleve andre land og kulturer. Det er en fantastisk levemåte som jeg trives ekstremt godt med.
– Rekker du noen gang å se noen av landene du er i?
– Ikke så veldig hvis du tenker som turist, men vi prøver å bruke den lille tiden vi har til overs til å få sett mest mulig. Det er utrolig gøy å gå rundt på nye steder og oppleve nye ting.
– Har du noen visjoner om fremtiden til British Lion eller tar du det litt som det kommer?
– Det blir litt her og der som vi har gjort siden starten. Når man spiller i Iron Maiden må andre ting spinne litt rundt det da Maiden kommer først og alltid kommer til å gjøre det. Men enhver mulighet vi har til å bruke på British Lion kommer vi til å anvende oss av. 
– Vi må nesten ha et Maiden-relatert spørsmål helt på tampen; Ser du en ende på “The Legacy Of The Beast”-turnéen som allerede har spunnet over flere år?
– Det er nok den siste delen vi går inn på nå, jeg ser i hvert fall ikke at vi kommer til å dra det ut ytterligere etter det. Vi så oss nødt til å ta den til steder vi enda ikke har vært på som Japan og Australia på grunn av en enorm etterspørsel, og ettersom produksjonen er såpass gedigen fant vi ut at vi like gjerne kunne ta en runde til i Europa – men da stort sett i byer vi ikke var i på forrige runde. Det føles som vi har holdt på i en evighet denne gangen, men når vi runder av denne gangen er vi nok ferdige.
– I kjølvannet av legendariske band som legger inn årene for tiden trenger jeg en bekreftelse på at du mener turnéen, ikke som band?
– Nei nei, på ingen måte. Jeg snakket faktisk akkurat med Bruce angående ny skive da vi nærmet oss slutten på den forrige turnéen og han var klar hvis jeg var klar – noe jeg på alle måter er. Så samler vi resten av gutta og tar en ny vending tipper jeg.

Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2020

, ,