Kategorier
Live Nyheter

Blackberry Smoke @ Rockefeller, Oslo

Det er bare et halvår siden sist de fem langhårede og skjeggete rabbagastene fra Atlanta sist besøkte et nær fullsatt Rockefeller med sin Skynyrd/Hellbillies-hybrid av sørstatsrocken sin, men denne gangen er det en halvfull sal som møter dem. Årsaken er naturlig nok en kombinasjon av Musikkens Dag, Champions League-finale og at store deler av publikummet deres befinner seg på Sweden Rock.

Lørdag 06.juni 2015

Det er bare et halvår siden sist de fem langhårede og skjeggete rabbagastene fra Atlanta sist besøkte et nær fullsatt Rockefeller med sin Skynyrd/Hellbillies-hybrid av sørstatsrocken sin, men denne gangen er det en halvfull sal som møter dem. Årsaken er naturlig nok en kombinasjon av Musikkens Dag, Champions League-finale og at store deler av publikummet deres befinner seg på Sweden Rock, hvor Blackberry Smoke spilte dagen i forveien. Men det virker ikke som om det affiserer frontmann Charlie Starr og hans kumpaner nevneverdig – de kjører i gang med «Six Ways To Sunday» og «Let Me Help You (Find The Door)», åpningssporet på den nye skiva «Holding All The Roses». (Pussig nok var det nesten dobbelt så mange låter fra deres 2012-skive «The Whippoorwill» – ni vs fem.)

Bandet utstråler en spilleglede som smitter over på publikum, som står med kollektive glis og tramper takten med foten. Fra scenen låter Blackberry Smoke vesentlig tøffere og mer rocka enn de gjør på skive, hvor de tidvis blir litt for countryrock for undertegnede. Men idet man har tror man har fått kategorisert Blackberry Smoke i samme bås som Lynyrd Skynyrd og Georgia Satellites, så kipper de inn en cover av Led Zeppelins «Your Time Is Gonna Come», og jaggu klinker de ikke til med Black Sabbaths «Fairies Wear Boots» som første ekstranummer – kanskje den låten som skapte minst stemning i et ellers begeistret publikum, av den grunn at mange ikke hadde hørt låta før, og den passer ærlig talt ikke spesielt bra inn sammen med resten av settet.

Under ett en særs trivelig aften i selvskap med et band som garantert kommer til å spille for et atskillig større publikum ved neste Norgesbesøk. Vi klarer ikke å unngå og nevne de helt fantastiske og massive kinnskjeggene til vokalist og gitarist Charlie Starr, en liten kar som visuelt minner veldig om 1970-utgaven av Neil Young. Han gjør kanskje ikke så veldig mye ut av seg på scenen, dette er først og fremst et band, men han har en sterk stemme med den riktige halvnasale countrytwangen, og en en riktig så habil gitarist.  (Les intervju med Charlie Starr her!) 4,5/6

Tekst & foto: Geir Amundsen