Alice Cooper | Live From The Astroturf

earMusic

Det er så herlig å få i hende dokumentarer som bare går rett inn i hjerterota og er så til de grader feel-good fra ende til annen! Bakteppet her er hvordan hva som i utgangspunktet starta som en signering av boka til den originale Alice Cooper-bassisten Dennis Dunaway i platesjappa Good Records i Dallas, Texas i 2015 utvikla seg til å bli et solid minne for livet for de par hundre gamle AC-fans som dukket opp. I tillegg til Dunaway hadde også gitarist Michael Bruce og trommis Neal Smith slengt seg med på såvel en Q/A-session som en, etter sigende totalt uøvd, liten minikonsert. Planen var dog langt sluere som så; det kommer fram at datoen for denne signeringa var alt annet enn tilfeldig, dette var godt både tima og tilrettelagt mtp. Alice Coopers turnéskjema, der Dallas stod som en fridag – og det kan synes som om mange hadde gjort akkurat det regnestykket, for stemninga var mer av bekreftende enn hysterisk karakter i det øyeblikk godeste herr Furnier entrer scena etter en overraskende god vokalprestasjon av Bruce gjennom «Caught in a Dream». Derfra og gjennom det korte, men fantastisk herlige settet av go’låter som «Under My Wheels», «Be My Lover», «I’m Eighteen» og så klart «School’s Out» (med AC-bassist Chuck Garric på munnspill og kor) fra storhetstida til Alice Cooper Band (71-73, for å tidfeste nøyaktig), og sannelig fikk nåværende AC-gitarist Ryan Roxie, som fylte inn for avdøde Glen Buxton på strålende vis, med gubbene på en helt spontan runde av «Elected» (og ikke «Reflected», som de kødda med – det hadde vel redefinert uttrykket ‘deep tracks’). Selv denne satt som ei velsmidd kule, og det føles nesten litt i overkant utrolig at et band kan sittepotte tett etter knapt å ha sett hverandre på rundt 40 år – men om det virkelig er tilfelle, må jeg i hattebutikken for å kjøpe noe å ta av meg! For et band – og for en vokalform sjefen sjøl kan oppvise! Jeg hadde lett kunne ha latt meg lure til å tro at dette kunne ha vært fra 1973, og det er helt tydelig at det er absolutt ingen av de tilstedeværende som heller ville ha vært noe som helst annet sted på kloden akkurat da! Det eneste som kunne ha toppa heile driden ville ha vært en levende og like vital Buxton samt «Halo of Flies» og «The Ballad of Dwight Fry», men disse perlene uten øving…? Neppe, me sayz.

Som sagt, dette er for en dokumentar å regne, og rundt halve tida vies små intervjuer og footage om fans, artister, sjappeeier&arrangør og Q/A-session. Alle skuldre er gjennomgående på laveste hakk, og det er en så gjennomherlig stemning fra ende til annen at jeg for en gangs skyld drar fram top of the tops-kortet for denne her. Det skal også nevnes at dette ga sparket for ytterligere konserter og turnéer for det gjenforente bandet i de nærmest påfølgende åra – men jeg tviler på om de der var i nærheten av samme magien de skapte i ei lita platesjappe denne dagen i 2015. Topp stemning! (Få hele historien fra Dennis Dunaway i nyeste nummer av Norway Rock Magazine – kjøp det her og les i løpet av to minutter!)

6/6 | Wilfred Fruke

Utgivelsesdato 30. september 2022