Ear Music
Tyske Unisonic er ute med sin tredje utgivelse, denne gangen er det live fra Wacken Open Air 2016 som gjelder. Og etter første gjennomhøring får jeg mest lyst til å hyle ut: Stopp pressen! Jeg har løst livets aller største mysterium. Glem himmelen, glem helvete, det er reinkarnasjon som gjelder. For nå er det avslørt en gang for alle: Michael Kiske er en reinkarnasjon av Elvis Presley!?! Man kan dog lure på hvordan dette kan ha gått seg til i og med at Kiske er født i ’68 mens Kongen døde i ’77. Vel, et mysterie av gangen, vi får ta det kompliserte på et senere tidspunkt.
Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal starte – for denne utgivelsen blåste hatten av meg, mye takket være stemmen til Kiske. At jeg nevner Kiske og hans store forbilde, Presley, i en absurd setning om reinkarnasjon er slettes ikke tatt helt ut av det blå heller, for ikke bare begynner kroppsspråket å likne på kongen – men også stemmen, og da tenker jeg på følsomheten, stemmekontrollen, og den unike vibratoen han frembringer når han går dypt.
Når det gjelder live-utgivelser kan de være en stor utfordring for fansen (og bandet), for funker det ikke blottlegger det bandet noe så vanvittig. Men funker det, sånn som her, er det en nytelse for øret. Og faktisk gir det mye mer liv og sjel til låtene enn det man klarer i studioet. Og når alt kommer til alt er jo musikk best live.
Vel, når man ikke vet hvor man skal starte kan man like godt starte med begynnelsen. Unisonic, tysk supergruppe med Michael Kiske på vokal, speedmetal-legenden Kai Hansen og Mandy Meyer (Asia, Gothard, Krokus) på gitar, Dennis Ward (Pink Cream 69 og suksessfull produsent) på bass, mens Kosta Zafiriou (Pink Cream 69) sitter bak trommesettet. En erfaren gjeng, altså.
Dette er en forbausende bra utgivelse og tonene får som nevnt atskillig mer sjel på denne live-platen enn de gjør på de to studioalbumene «Unisonic» og «Light Of The Dawn». Jeg vet at Michael Kiske er en strålende vokalist, men når jeg har hørt han som gjest på blant annet live-utgivelsen til kompisen Kai Hansen sitt soloprosjekt har det vært litt smårusk. Men her traller Kiske av gårde med himmelske dimensjoner.
Som seg hør og bør for tyske speedrockere med respekt for seg selv starter showet med introen «Venite 2.0», før vi får kongelåten «For The Kingdom», og vi får umiddelbart servert den vanvittige kvaliteten som gjennomsyrer «Live In Wacken». Det er likevel på neste spor, «Exceptional», Kiske virkelig får vist frem hva han kan på sitt aller beste. For en dybde, for en klang, for en rekkevidde, for en stemmekontroll. Joda, de andre musikerne gjør en grundig jobb og de har erfaringen som skal til for å holde det her sammen på solid vis, men det er Kiske med stemmen som stjeler showet. Michael Kiske har aldri vært noen Bruce Dickinson og han gjør ikke så mye annet ut av seg enn å synge som en gud.
Selv etter bare to studioutgivelser har Unisonic et solid materiale de kan plukke fra, likevel er gjengen såpass pliktoppfyllende at de har fått plass til to Helloween-låter blant de tolv utvalgte sporene, «A little Time» og «March Of Time». For meg blir spesielt førstnevnte «A Little Time» en høydare, der de lekent hyller Judas Priest med noen minutter av «Victim Of Chances» midtveis. Jeg vil også trekke fram «When The Deed is Done». Deilig. Dette er ren vokalkunst Kiske holder på med. Med en innlevelse i stemmen som få andre trekker han deg med inn i historien om bøddelen og den tunge jobben hans.
Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle gi full pott til en live-utgivelse, men denne gangen må jeg bare – for dette er ren nytelse. «Live In Wacken» blir utgitt i CD- og DVD-format og er det noe å utsette på denne utgivelsen må det være at: Hvorfor i all verden er det bare seks låter på DVDen? Jeg vil ha hele konserten. I mine øyne er dette en «må ha utgivelse», for elsker du tradisjonell heavy vil du også elske Unisonics «Live At Wacken».
6/6 | Freddy Ludvik Larsen
Utgivelsesdato: 21.07.2017