Angel Air
Ok, opptelling; hvor mange sorte britiske boyband-soulfunk-kvartetter fra 70-tallet kan du ramse opp? Ikke? Nuh, her er i alle fall The Real Thing fra nyere tid, selv om det i dag bare er igjen tre stykker av de opprinnelige fire, og de makter såvisst å holde koken ennå, selv i temmelig framskreden alder.
Stilmessig ligger de vel litt i popsfæren rundt både Earth, Wind & Fire og britisk hvitfunk som tidlig Jamiroquai, og følerne til både disco, pop, Motown og Brown er merkbare. Bandet (kremt) funker som fy, tett og fett i alle ledd, og de tre i front leverer hva en kan forvente av gamle menn, og vel så det. Like fullt sitter jeg med følelsen av å bivåne skyggene av et oppkonstruert band med vel høy plastfaktor – det hele virker litt vel kalkulert og designet.
Låtene bærer preg av samlebåndsproduksjon, og de tre i front er faktisk de eneste sorte å se, både i salen og på scena ellers. Ikke at det nødvendigvis betyr all verden, men det gir dog en aldri så liten liten pekepinn på hvilken målgruppe det hele er konstruert for. Uansett, en helt ok sak, uten at det egentlig sparker i noen som helst retning, og når musikken verken evner å glede eller provosere, får det bli en sak mer for ‘folk flest’. For meg? Not so much.
3/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato: 11.12.2015