InsideOut
For første gang i sin trettiårige karriere står Nick Beggs foran en mikrofon, med sin første utgivelse med hans nye prosjekt, som også har Roger King (Steve Hackett’s keyboardist) and trommevirtuosen Marco Minnemann (Steven Wilson, Joe Satriani) i rekkene. Beggs’ vokal bruker man litt tid på å bli komfortabel med – stemmen hans er ganske lys og poppa, noe som står i kontrast til det tekstmessige innholdet på skiva. (Men som jeg fant ut da jeg intervjuet ham, så var dette delvis også hans intensjon.) Tidvis – spesielt på duetten med hans datter som avslutter skiva – høres det ut som om han har funnet sin indre Steven Wilson. Tekstmessig ligger dette i den samme gata om fremmedgjøring og isolasjon som utallige artister har syslet med siden Roger Waters satte standarden. Nick Beggs har et rykte på seg for å være en av de som ‘vet sannheten om 9-11’, og han kommer rett ut med sin skepsis i det åpnende tittelsporet, som omhandler det innfløkte forholdet mellom militær/industri.
Det er ikke bare dystert – låter som «Nightschool For Idiots» og «Feed The Troll» er forfriskende nok, selv om sistnevnte musikalsk sett er litt vel åpenbart Porcupine Tree-inspirert. Man blir også tidvis påminnet om Geddy Lee’s soloskive «My Favorite Headache». Det tar litt tid før denne skiva blir interessant, men når vi kommer til «Strange Relationship» og «Swimming Horses», så tar det virkelig av. Jeg vil tro at de som likte Lonely Robot-skiva vil ta denne også til sitt hjerte. Gitarene er atskillig mer spartanske, men likevel fengende, og Roger King, som også har produsert skiva, har gjort en glimrende jobb med å forme disse velgjorte låtene om til et solid album, spesielt med tanke på at Beggs kasserte to ferdig innspilte versjoner av skiva før han omsider sa seg fornøyd med denne.
4/6 | Rich Harding
Utgivelsesdato: 22.01.2016