Lydene og stemmene fra de mongolske høyslettene ankom Rockefeller på lørdag kveld i form av The HU, YouTube-sensasjonene som sist besøkte Oslo under Tons of Rock i 2019. De er stadig på turné for å promotere sitt debutalbum «The Gereg», oppkalt etter det diplomatiske passet som ble gitt til betrodde medlemmer av Djenghis Khans hoff, noe som ga dem fri passasje over hele det mongolske imperium. The HU har som uttalt mål å bruke musikken sin på samme måte, og på den måten spre den mongolske kulturen over hele verden, med sin miks av lokal folkemusikk og vestlig rock/metal. Dette er tydelig også i sceneproduksjonen, hvor kjernen av bandet danner en frontlinje på scenelanten, backet av en tradisjonell perkusjonist samt tre streite rockemusikere på gitar, bass og trommer. De tradisjonelle instrumentene består av to stk morin khoors (en hestehode-fele…), en topshur (en slags mongolsk trestrengsgitar), en fløyte kalt en tssur, og en munnharpe.
Konserten var utsolgt lang tid i forveien, og bandet hadde tydeligvis sine fans, ikke bare nysgjerrige tilskuere, for taktfaste rop av ‘HU! HU! HU! HU! HU!’ møtte bandet da de inntok scenen. Vokalist Jaya koste seg med denne mottagelsen hele kvelden, løftet armene både for å understreke de mongolske tekstene og for å motta jubelen, som var øredøvende fra første låt «Shoog Shoog» og til de avsluttet halvannen time senere. Denne førstelåta slo også an tonen for resten av kvelden. Selv om de har blitt beskrevet som et mongolsk metalband, så er det vestlige aspektet av musikken deres nærmere rock, dog med en hard skarptromme-og cymbal-drevet ryggrad og høye gitarer. Og det er låter som «Uchirtai Gurav» som starter med en fengende popmelodi, og «The Great Chinggis Khaan» som har hentet mye inspirasjon fra heavy blues rock. Selv om det var en del varisjon i vokalmelodiene og og i tempoet på låtene, så ble det likevel litt ensformig med morin khuur’en på midnivået, topshur’en i toppen og strupesangen durende i bånn. Det er ikke veldig bred dynamikk i denne musikken. Det dunker og durer og hummer og fyller både lufta og brystkassa di i lengden.
De to mest kjent elåtene, «Yuve Yuve Yu» og «Wolf Totem», fikk selvsagt en spesielt god mottagelse fra publikum. Det at bandet velger å kjøre disse to trumfessene sine cirka midt i settet istedet for en pangåpning eller som ekstranummer, viser at de føler seg trygge på sitt øvrige materiale. Likevel klarte ikke undertegnede å la være å spørre seg selv; hvor mye av publikums jubling, nevepumping og applaus var mer basert på nysgjerrighet og attraksjonen av å se et virkelig annerledes band, kontra en genuin verdsettelse av musikken i seg selv? Forhåpentligvis det sistnevnte alternativet, for det er ingen tvil om at The HU er ekte vare og genuint lidenskapelig opptatt av musikken sin, og de leverte en bunnsolid opptreden. 4/6
Tekst: Alex Maines
Foto: Anne-Marie Forker