Cooking Vinyl
Når sant skal sies, har vel egentlig ikke The Cult lagd en knallbra skive siden «Ceremony» i 1991 – og mange vil kanskje trekke det helt tilbake til «Sonic Temple» i 1989 – og det har de ikke gjort denne gangen heller. «Hidden City» er Londonbandets tiende utgivelse, og den fjerde – og muligens den sterkeste – siden gjenforeningen i 1999, for det har stort sett vært forglemmelige greier.
Man kan selvsagt ikke forvente at et band ikke endrer seg på 30 år, men det er likevel litt skuffende av det er så lite av den hardtslående post-punk-rocken som The Cult ble kjent for i starten – det blir litt for mange intetsigende hardrocklåter her. Men både sugende «Deeply Ordered Chaos» og «Lillies» gir gjenklang av det egenartede og gotiske shaman-metal rockebandet de engang var, og du trenger ikke engang høre Ian Astburys nasale baryton for å skjønne hvem du hører på. Skivas sterkeste låt er muligens den hypnotiske «In Blood», som er svært utypisk for The Cult, og det nærmeste vi kommer en ballade. Med drøye 50 minutters spilletid er ikke dette en spesielt lang skive i 2016 – likevel føles den litt for lang, og for lenge mellom lysglimtene på en ellers litt grå og medioker utgivelse.
Åpningssporet «Dark Energy» er litt for bluesy for The Cult, riffet hører mer hjemme på en ZZ Top-skive. Og låter som singelen «Hinterland», «GOAT» og «Heathens» hadde vi klart oss helt utmerket uten.
På den lyse siden har utgivelsen av «Hidden City» fått meg til å plukke frem de gamle skivene, og kan med glede rapportere at klassikerne «Love», «Electric» og «Sonic Temple» til de grader har tålt tidens tann.
3,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 05.02.2016