Seeyou Records
Denne er meget enkelt forklart; Liker du støyete garasjerock liker du østerrikske The Crispies. Men de har et eller annet ved seg som jeg ikke kan sette fingeren på som gjør at du kan like dem selv om du i utgangspunktet ikke liker garasjerock, som i mitt tilfelle.
Det høres meget kjapt i åpningslåta «Outta The Sun» hva de driver med, og knapt en eneste overraskelse blir servert herifra og til slutten «Drowning Horse» – bortsett fra spilletiden på «One Hundred Times» på 06.24, som er ekstremt langt for denne genren. Høydepunktene derimellom må bli den litt boogie-aktige «Grey» med sitt allsangrefreng og førstesingel «Bad Blood».
Jeg hører virkelig ikke om de har en mannlig eller kvinnelig vokalist, alle tegn ved intens googling tyder på det første – men på godt over halvparten av kuttene på «Death Row Kids» kan jeg sverge på at det er en kvinnestemme. Nuvel.
Bryr du deg ikke om kjønnsroller og er fan av tidlig 2000-talls «The»-band kan du trygt gå til anskaffelse av The Crispies. Jeg er ikke spesielt glad i sistnevnte som tidligere hintet til, men liker bandet meget godt allikevel. Om enn det blir litt i overkant masete i lengden.
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato: 28.10.2016