Mercury
De langhårete slampene fra bondeknølens breddegrader plasserte seg beskjedent på kartet med 1969-debuten. Oppfølgeren, som nyter 45-årsjubileum, ble utstedt påfølgende år, og markerte en sublimering av initierte stiluttrykk. Mens det selvtitulerte førsteforsøket huser rimelig éndimensjonal, men fyrig og mørkladen bluesrock, pennet av Gregg Allmann under ledelse av storebror Duane, åpnet ”Idlewild South” for kompositoriske bidrag fra andregitarist Dickey Betts. Dennes hjerte for country og jazz lar seg umiddelbart høre i den bemerkelsesverdige albumintonasjonen ”Revival”. Stykket kombinerer sørstatlig countryrock med harmoniparallelle tungrockgitarer, og klinger tøft, men selsomt. ”Don’t Keep Me Wonderin’” ligger nærmere den kollektive bevissthet omkring bandets karakter, rustet med sprekt munnspill og Johnny Winter-farget sang. Sumplandrockeren ”Midnight Rider”, smektende Santana-influerte ”In Memory Of Elizabeth Reed” og den relativt uregjerlige funk/blues-avslutningen ”Leave My Blues At Home” pendler uaffektert mellom skisserte skisma, og er blant det bedre bandet utrettet innenfor studioets fire vegger.
Etter livealbumet ”At Filmore East” (1971) og Duane Allmans tragiske dødsfall ble ensemblet tappet for blod og insisterende krefter. ”Idlewild South” er riktig sted å starte for den som søker innføring i en av 70-tallets markante flaggbærere for sørstatsrock. 45-årsjubilanten er glimrende formgitt, og innbyr til nymastret skive, alternative tagninger, remikser, tiloversblitte innspillinger og ekstensiv konsertoppføring fra Ludow Garage 1970.
Geir Larzen
Utgivelsesdato: 04.12.2015