Torsdag 04.april 2019
The Alarm fra Wales var tilbake i Norge for første gang på ti år, med en utsolgt konsert på John Dee, 35 år etter den klassiske debuten «Declaration». Bandet ble dannet i 1981 med Mike Peters på vokal, og han er i dag eneste gjenværende originalmedlem. Bandet var ganske store på 80-tallet og var stadig forband for giganter som U2 og Bob Dylan, som de har mange fellestrekk med, ikke minst de politiske tekstene. Bandet vi fikk se på scenen på John Dee inkluderte James Stevenson på bass og Steve «Smiley» Barnard på trommer.
«Where Were You Hiding When The Storm Broke» kom tidlig i settet, og siden teksten inneholder linjene «all cards are marked and all fates will collide«., drefset Peters en kortstokk ut i salen så kortene flagret over publikum, mens ivrige hender grep etter de. Peters vet hvordan man underholder en folkemengde, og har ikke blitt en noe mindre energisk frontmann over årene.
The Alarm har sine svorne fans i Norge, og mange av de var tydeligvis til stede denne kveden, noe den nærmest konstante allsangen på nesten alle låtene var et bevis for – og salen var mer fullstappa enn jeg kan huske å noengang ha opplevd før. Det var nærmest umulig å bevege seg i lokalet. Det virket som om gulv og vegger vibrerte når publikum hoppet og klappet til de største kassikerlåtene som «Spirit of ’76», «Absolute Reality» og «Rain in the Summertime». Nyere låter som «Beautiful», med veldig Bono-aktig vokal, fra fjorårets skive ble også spilt denne kvelden.
Vi må også nevne høydepunkter som «Howling Wind» som Peters sa var inspirert av dikteren Dylan Thomas, «The Stand» som ble overført direkte på deres Facebook-side, og en gnistrende versjon av 83-hiten «68 Guns», som ga bandet deres høyeste listeplassering. En perfekt låt å avslutte hovedsettet med, for da var publikum sultne på mer.
Før ekstranumrene fortalt Peters at han var glad for å fortsatt være i live, og at han gikk på scenen for å spille hver konsert som om det var hans aller siste. Til slutt fikk vi to av The Alarms største låter, «Strength» fra andreskiva, og «Blaze of Glory» som publikum tok imot så Peters virkelig kunne føle at han faktisk var «going out in a blaze of glory«. 5/6
Tekst og foto: Anne-Marie Forker
