Big Machine
Så har altså tiden kommet for at Aerosmith snart legger inn årene, og Steven Tyler har allerede begynt å stake ut veien videre for egen solokarriere. Hvis du håper at han fortsetter ned samme gate, er jeg redd du blir skuffet over dette albumet. Tyler har nemlig penset over i countrysporet på sin første soloplate. Den er absolutt hørbar, med flere fine låter, dog et stykke unna hvilken sjanger vi er vant til å høre han i. Her brukes instrumenter som steelgitar, banjo, ukulele, strykere og trekkspill.
“Hold On (Won’t Let Go)” må trekkes frem, her får jeg faktisk noen vibber til 90-tallsutgaven av PJ Harvey, av alle ting. “Only Heaven” kunne faktisk fått plass på 90-tallets “Absolute Power Ballads” hvis han hadde byttet ut banjoen med Joe Perry. Andre høydepunkter er “Gypsy Girl”, “Somebody New”, “It Ain’t Easy” og “Love Is Your Name”. “I Make My Own Sunshine” er en gladlåt for late sommerdager, mens “The Good, The Bad, The Ugly & Me” er det kjedeligste bidraget. I tillegg til en cover av den ihjelspilte “Piece Of My Heart” som har fått lov til å avlutte denne skiva. Med 14 andre låter var det strengt tatt ikke nødvendig. Covret seg selv har han også gjort; “Janie’s Got A Gun” har fått en helt ny instrumentering som ikke er så halvgæren, blant annet en cello er med på å gjøre den til en melankolsk versjon.
3/6 | Marianne Lauritzen
Utgivelsesdato: 15.07.2016