Gallery
Hvis biografiene av Lou Gramm og Yngwie Malmsteen ikke inneholdt nok sex & drugs for din smak, så er det muligens boka til Stephen Pearcy du heller skal gå for. Selv om også han er svært grundig på oppveksten, sine første band og Ratts storhetsperiode på 80-tallet (vi er faktisk nøyaktig halvveis i boka før Ratt gir ut sin første EP), og hopper glatt bukk over de mørke 90-årene, så krydrer han hele tiden med særs detaljerte røverhistorier som vanligvis inneholder nedverdigende seksuell bruk av villige groupies, alle som en rålekre blondiner med store pupper og lav moral. Vi får masse historier om når de var tungt på kjøret med Ozzy Osbourne, Mötley Crüe, Eddie Van Halen, Billy Idol og i håndgemeng med Axl Rose – hvem ellers? – og Wendy Dio (!?).
Men det skuffende her er alt det som er utelatt. Hans bandmedlemmer, med unntak av den tragiske figuren Robbin Crosby, er stort sett bare bifigurer, enkelte skiver er ikke nevnt i det hele tatt, og du får minimalt med info om selve musikken eller de individuelle låtene. (Og etter å ha lest hva Pearcy tenker om trommis Bobby Blotzer, er det vanskelig å forestille seg at det er god stemning backstage på sommerens USA-turne.) Men jeg skulle gjerne visst hva han tenkte om at Ratt turnerte i seks år med Jizzy Pearl på vokal – med logoen som Pearcy hadde lagd som backdrop.
Men det er en svært underholdende bok, og jeg lo høyt flere ganger mens «Out Of The Cellar» ljomet på anlegget. Lettlest på et par riktig trivelige timer, men ikke akkurat noen klassiker innenfor sjangeren – til det blir også denne for overfladisk.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 15.04.2014