Crispin Glover Records
Per Bortens gjenvunne kreativitetserupsjon borger for Spidergawd-skiver nær sagt på løpende bånd. Fjorårets ”II” avmerket en kompositorisk seiersrunde, og oppfølgeren funkler nesten like sterkt. Vel er ”III” mindre fantasirik og nyansert enn forløperen – årets skive leser mer som et fullblodsdestillat av kvartettens livekarakteristikk – men på nytt presenteres utmerket pennet materiale, skodd over 70-åras melodiøse bredbeintrock, i ekstremt levende samspill. Du må rett og slett være immun mot tungrock om ikke sydende ”No Man’s” treffer deg i hjerteklaffen. Uten på noe vis å kalle meg selv Thin Lizzy-fan er det åpenbart at Bortens tilårskomne sans for bandet har forløst trønderens melodiske kalibreringsteft. Og støttespillerne hans gjør rasende godt arbeid, sjekk bare trikotomien ”Lighthouse”, lastet med suverene barytonsakslinjer, substansiell improvisasjon og en velnært rytmeseksjon til allmenn misunnelse. ”Lighthouse” åpner dessuten for symfoniske kantringer, og strander, i spann med nevnte åpningsdrønn, som albumets gullkantede øyeblikk. Det er å håpe dette ikke blir siste albumkapitel i Spidergawd-sagaen.
4/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 22.01.2016