Onsdag 13. november 2019
I forrige uke fikk Trondheim besøk av Sonata Arctica. Finnene, som for tiden farer rundt i Europa, bød i den anledning på velarrangert og velspilt «power metal» som syntes å resonnere godt hos de mange fremmøtte.
Sonata Arctica begynner å ha lang fartstid. Dette har gjort dem veldig rutinerte. Bred erfaring fra scener på størrelse med Byscenen gjør også at de håndterte lokalet produksjonsmessig – de spilte ikke for høyt under onsdagens konsert, noe som resulterte i et oversiktelig lydbilde hvor de fleste nyansene lot seg formidle.
Konserten åpnet med «Closer To An Animal» fra 2016s «The Ninth Hour», tett fulgt av «Life» (fra samme album) og «The Wolves Die Young» (fra 2014s «Pariah’s Child»). Deretter gikk det slag i slag, fra «In Black and White» til «Shamandalie» – bra spilt og ditto presentert. Kanskje aller mest imponerte Tony Kakko, som sang bra og hadde publikum i sin hule hånd, men fint var det også at Klingenberg (som holder en viktig nøkkel til bandets estetikk) ikke druknet i lydbildet. Klingenberg skal ha skryt for kledelige keyborad-teksturer som tilfører en ekstra dimensjon til uttrykket. Sonata Arctica har dessuten en «rolig» power metal-autoritet som kledde Byscenen godt. Slik sto konserten i skarp kontrast til for eksempel Kamelots opptreden tidligere i år.
I det tonene til «Don’t Say A Word» ringte ut var det et tilsynelatende godt fornøyd publikum som forlot Byscenen. Sonata Arctica har et travelt konsertprogram i tiden som kommer. Konserten i Trondheim lover godt for fans som planlegger oppmøte ved en senere anledning. 4,5/6
Tekst: Bjørn David Dolmen
Foto: Kjell Roger Solstad