Tirsdag,12.mars 2019
John Dee var åpningsarena for den forestående europaturneen til den svenske supergruppa Soen. Hvem er så Soen vil kanskje enkelte undres over. Joda, det er som kjent en slags avlegger av Opeth og Willowtree, og med et rykende ferskt og alldeles strålende album «Lotus» i baklomma var svenskene klare for å forføre Oslo-publikummet med sin melodiøse, melankolske og storslåtte progressive metal/rock foran et så å si utsolgt John Dee.
Det ble umiddelbart klart at Joel Ekelöf & Co både var spillesugne og at de hadde forberedt seg godt. Tonene til «Covenant» åpnet det hele og fylte øregangene med smektende melodiøse progressive drops. Soen har ved tidligere anledninger vist hva de er gode for og hva de er i stand til å skape av stemning live, og denne kvelden var intet unntak. Det er nesten utrolig hvor oversett dette bandet er og live kommer de enda mer til sin rett i mine ører. Ekelöf er en særdeles dyktig vokalist med både en unik stemme og tilstedeværelse, men det er kanskje Martin Lopez som en del vil kjenne fra Opeth og Amon Amarth som er det store trekkplasteret etter at Steve DiGiorgio ga seg. Men la oss slå fast med en gang at dette er et helhetlig band hvor alle bidrar på sitt mesterlige vis. For som de fleste både så og hørte er det ingen tvil om at dette er dyktige musikere alle som en. Samspillet satt som hånd i hanske. Stemningen var ogsågod, men naturlig nok som på de fleste konserter med progressive tilsnitt blir det mer forsiktig nikking enn headbanging. Soen klarte ganske så raskt å fange publikum sin oppmerksomhet og førte oss inn i et musikalsk landskap der det bare var å lene seg tilbake og nyte det hele. Settlista inneholdt både nytt og gammelt, og mest spennende var det å høre de nye låtene. Likevel var det selvfølgelig kremlåta «Tabula Rasa» fra deres andre album «Tellurian» som igjen tok kaka. Rett og slett en fantastisk låt som låter enda bedre live.
John Dee er muligens ikke det mest optimale stedet for dette bandet, både med tanke på lyd og det visuelle, men det spilte ingen rolle. Soen leverte et gjennomført strålende sett, og det var ingen som helst grunn til å ergre seg over hvordan dette kunne blitt på en litt større scene. Kvelden var nesten magisk, så får vi bare håpe at bandet får litt mer velfortjent oppmerksomhet og at de blir å finne på en større scene her til lands ved neste anledning… 5/6
Tekst: Pål J Silihagen
Relatert
