Lørdag 28.september 2019
Det engelske bandet Sisters of Mercy ga ut tre studioalbum mellom 1985 og 1990. Til tross for at de ikke har gitt ut noe nytt siden da, klarer de fortsatt å fylle Rockefeller, og både gothere og punkere kjente sin besøkstid. Frontmann, låtskriver og vokalist Andrew Eldritch og trommemaskinen ved navn Doctor Avalanche er bandets eneste permanente medlemmer. Ravey Davey styrer Doctor Avalanche nå, og livebandet kompletteres med gitaristene Ben Christo (siden 2005) og nykomlingen Dylan Smith.
Konserten starter med «Dominion/Mother Russia» mens scenen fylles med tørris. Visuelt besto den atmosfæriske belysningen av fargerike spotlights som ble reflektert av speil i taket. Eldritch stilte seg stadig med ansiktet vendt opp i en av lysstrålene og sang opp mot den – de mørke solbrillene hadde tydeligvis sin funksjon!
Låter som «Vision Thing» og «No Time to Cry» fulgte, men publikum tok ikke helt av før «Alice», hvor gitaristene fikk utfolde seg. Spesielt Ben Christo har en sterk scenepersonlighet, og kom stadig helt i front for å være nærmere fansen. Nok en publikumsfavoritt var «Marian», fra debuten «First And Last And Always». Et par nyere låter (som foreløbig ikke er utgitt på noe album) ble også spilt, som «Show Me» og «Better Reptile».
I det bandet gikk av scenen ropte publikum «We want More!» noe som er en slags intern spøk ettersom første ekstranummer var nettopp «More». Resten av ekstranumrene var de klassiske og storslagne sporene «Lucretia My Reflection», «Temple of Love» og «This Corrosion». Eldritch’s vokal er ikke det den var, og mangelen på en bassist reduserer dessverre lydkvaliteten. Det er for mye som virker programmert. Men likevel gjør standarden på låtmateriale, Eldritch’s gåtefulle scenekarisma og trøkket fra gitaristene at konserten tross alt kan kalles en suksess. 4/6
Tekst og foto: Anne-Marie Forker