Kategorier
Nyheter Skiver

Ronni Le Tekrø | Bigfoot TV

Simultant med mindre interessante TNT-utgivelser tilvirker gitarunikumet bedre og bedre solostoff, og selv om her verken tonalt, harmonisk eller instrumentelt åpnes for avantgardistiske skrell hviler en nyansert og velfundert aura over årets Tekrø-arbeid, effektuert av sekstettkjerne, pluss selekterte gjesteartister.

TBC Records

Meg bekjent er ”Bigfoot TV” Tekrøs sjette rektifiserte soloplate, og den første siden glimrende ”Mein Ampf II” fra 2015. Simultant med mindre interessante TNT-utgivelser tilvirker gitarunikumet bedre og bedre solostoff, og selv om her verken tonalt, harmonisk eller instrumentelt åpnes for avantgardistiske skrell hviler en nyansert og velfundert aura over årets Tekrø-arbeid, effektuert av sekstettkjerne, pluss selekterte gjesteartister. Om totningens nyvunne makkerskap med Tim Scott ”Ledfoot” McConnell har generert elegiske incitamenter skal forbli usagt, men både ”Bigfoot TV” og ”Mein Ampf II” representerer større tone- og temperaturspenn enn forutgående rockesoloprosjekter. Hvis vi koster på oss en festlig analogi kontra Yngwie Malmsteen – begge tilhører kremen av 1980-åras gitarhelter – så står disse nu i diagonal motsats til hverandre. Der Malmsteen i dag betrakter en låt som et nødvendig onde for teknisk akrobatikk, tenker Tekrø først og fremst komposisjon og melodi. Faktisk favner årets fonogram kun én metallisk og maskingevær-estetisert gitarsolo; de øvrige stykkene gestalter substansielt kontemplerte og integrerte instrumentalbrekk.

I kledelig sentimentale, dog opportunistisk fengende ”Life On Long Island” legemliggjøres en forsoffen Phil Lynott, med maksimalt hell. Låten eksemplifiserer Tekrøs intertekstuelle skyld til Thin Lizzy. Andre steder pensler 58-åringen egne særdrag på bunn av The Beatles, City Boy og tidlig David Bowie – eller Vagabond, for den saks skyld. Skivas progressive attityde taler også dens fordel, og i så måte tindrer særlig ”The Black Rose”s tordendramatiske interludium. Øvrige sikkerstikk for tilhengere av intelligent og karaktersterk rock teller den elegante celebreringen av kattedyret, ”Moving Like A Cat”, møtet mellom 60-talls-pop og irsk folkemusikk i ”A Handful Of Time”, Vagabond-injiserte og dynamiske ”U.F.O.”, samt voksepotenserte ”Eyes Of The Woods”. Mitt eneste ankepunkt er at vi nok hadde tålt ytterligere progressivitet, og aller helst et stykke på melodisk, klanglig og harmonisk pari med suverene ”Klassisk Romance”. ”Bigfoot TV” er likevel Tekrøs sterkeste soloutspill.

4,5/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato 18. mars 2022