Nonesuch
Siden 2001s «Dreamland» har det kommet utsøkte album som seilende på en fjøl fra Robert Plant, og årets utgivelse er ingen unntak. Med «Carry Fire» fortsetter Plant der han slapp med «Lullaby and…The Ceaseless Roar» (2014), noe som i en musikalsk forstand betyr hjemsøkende melodier – glimrende sunget over en luftig, klangtung og fargerik tekstur. De østen-inspirerte stemmene som har preget musikken hans siden nevnte «Dreamland», fortsetter også her, og det samme gjør blandingen av akustiske og elektriske klangfarger, de komplekse, nærmerst problematiserende, groovene, og det nakne, intime og intense vokaluttrykket.
«Carry Fire» er på lik linje med hans senere utgivelser et jevnt album, men i motsetning til for eksempel mesterverket «Mighty Rearranger» (2005), hvori absolutt alt stemmer fra start til slutt, kommer de virkelige godbitene her på side to. Tittelkuttet kan i så måte være et eksempel. Her gjør Plant sin mest mystiske og suggererende låt siden forrige albums «Up On The Hollow Hill (Understanding Arthur)». Tjene som eksempel kan også «Bones Of Saints» og «Keep It Hid», som følger på og vitner om hans evne til å sammenstille akustisk musikk med elektroniske komponeneter og bredbeint rock & roll. Atter en gang et godt album fra Robert Plant.
5/6 | Bjørn David Dolmen
Utgivelsesdato: 13.10.2017