Karisma Records
Svenske Ritual overgikk seg selv i 2007, for å ty til keitete floskel, med «The Hemulic Voluntary Band». De overgikk samtidig alle andre dette året, og bandets fjerde studioplate er siden blitt en moderne progrock-klassiker. Ufattelige 17 år har fosset hen under broene siden man gaulet «We’re ready to make this merry music every day», og det er vanskelig å uttrykke den glede man føler over å nyte ny musikk fra kvartetten. Ritual har siden innstiftelsen i 1993 vært godt forankret i den progressive rocken og tungrocken fra 1970-tallet, dog med eklatante særdrag av nordisk valør og innslag av kontemporær populærmusikk. Katalogen vektes svært melodisk, ingen plate er lik den forrige, men instrumentelt tenderer svenskene å utpønske stadig mer komplekse ritt og kontrapunktiske arrangementer, uten å underminere bandets sangbaserte, jeg hadde nær sagt folkelige, idiom. Å lytte til Ritual fortoner seg som en fest, også i 2024.
Som tittelbladet indikerer står vi overfor et dobbelformatert konseptverk, hvor protagonisten Bogd bryter med konformitet og legger ut på eventyr, fortreffelig tonesatt av et ensemble som ikke nekter seg noe, så lenge det svinger. Reisemotivet som form er naturligvis ypperlig egnet musikalske opus av sjangertranscenderende statur, noe Ritual utnytter med særkjenne, behendighet og divergens. Samtidig som materialet er komplekst, dynamisk og idérikt formuleres det luftig og imøtekommende.
Verket åpner med et fenomenalt kammermusikkpreludium, tonalt farget av Sjostakovitsj og Bártok, før fulltallig rockeband oppfører imponerende «A Hasty Departure», i pågående synkoper, med symfoniske trioler, fortreffelig melodikk og et folkloristisk ostinat av gitar, nøkkelharpe, kontrapunktisk bassfigur og sving-snurrig metrikk, verdig et toppmålt Gentle Giant. Stykkets dempete, hymnologiske og akustiske omkalfatringer leser ditto blendende, og sumerisk fungerer «A Hasty Departure» like synoptisk-definerende som tittelkuttet fra forrige plate. Kapasiteten til vokalist/gitarist Patrik Lunström og bassist/fløytist Fredrik Lindqvist kjenner man via nyere tids Kaipa-plater, men i eget band synes begge å eksplodere kreativt. Samme skussmål overdras trommeslager Johan Nordgren og keyboardist Jon Gamble. Nevnes må dessuten at ingen Ritual-musikere begrenser seg til sitt respektive hoveddomene – berettelsen om herr Bogd anlegges med et fjell av instrumenter, det være seg cembalo, blokkfløyte, dulcimer, bouzouki, el-piano, østlige strengeinstrumenter eller eksotisk perkusjon, samt sublime korarrangementer.
Tre av albumets låter ble den årvåkne Ritual-fan kjent med ved en smakebit-EP anno 2020, men plassert i kontekst eleveres både pop-øsende «Chichikov Bogd» og rockekabaretvalsen «Mr. Tilly And His Gang». Skivas instrumentalstykker, svermeriske «Dreams In A Brougham» og jazz-progressive «Through A Rural Landscape», tjener helhetsbilde med fenomenal forse. Sistnevnte gestalter, bevisst eller ikke, intertekstuelle glimt av The Doors og en figur fra The Whos skjellsettende rockeopera, «Tommy». Ytterligere en sirlig analogi i retning sistnevnte overdras teatralske «Read All About It», hvis utgang fører platas mest overveldende korpassasje.
Rituals omgang med folkemusikk, den være seg nordisk, keltisk, arabisk eller jødisk, fremstår uendelig naturlig i kombinasjon med bandets ofte pop-bejaende tonedialektikk og progressive foredrag, men vi må tilbake til 1995 og «Typhoons Decide» for å finne like vellykket stilamalgamering som østlige, akustiske, metrisk lumske og kormassive «The Three Heads Of The Well» – Rituals The Tea Party-øyeblikk. Genistreken ble falbydd menneskeheten i 2020, men finner endelig sin tilmålte plass i konseptutlegget. Slik bokstøttes første Bogd-installasjon av to uensartede, men ditto forrykende høydepunkter. Langs ferden er smellvakre «The Feline Companion» og «Forgotten Qualities» dømt å henføre lytteren. I musikkens navn, denne plata unner du deg.
5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 16. august 2024