AFM
Jeg hadde et håp om at jeg ville får det beste av de to utgavene av Rhapsody, da Luca Turilli forlot bandet i 2013. Under navnet Luca Turilli’s Rhapsody ga han ut et av de beste platene bandet har å vise til. Oppfølgeren var en aldri så liten nedtur, men noe annet var vel nesten ikke å vente. Alex Starapoli og Fabio Lione fortsatte under navnet Rhapsody of Fire, og leverte en litt skuffende oppskriftsmessig utgivelse i 2013. Det virker som de nå har blitt litt mer komfortabel uten Turilli i førersetet. De oppfyller faktisk mitt største ønske og går stilmessig tilbake til «Triumph or Agony», som i sin tid var en stilstudie innen hvor pompøs musikk kan bli. En vis mann en gang sa; Less isn’t more. More is more! Det gjelder i aller høyeste grad her, og jeg vil tro det er brukt mange timer bak miksebordet for å få alt frem i lydbildet her. Men når jeg sier de går tilbake til «Triumph or Agony» er det på ingen måte bare lydmessig. Det er den gjennomgående melankolske stemningen som bringer frem mest assosiasjoner.
Jeg vet mange nok ikke er enig med meg, men jeg er så innmari glad for at de har droppet banal power metal til fordel for nitrist symfonisk metal. Platen er spekket av gromlåter og krones av den drøyt 16 minutter lange «The Kiss of Life». Lar meg alltid fascinere over hvordan det går an å kverne på i utgangspunktet enkle ideer over så lang tid. Utrolig bra. Starapolis fløytespillende bror har også fått rikelig spilletid på platen og gir den renessansepreget de trenger. Det neste jeg kan ønske meg nå er Starapoli og Lione gjøre et album sammen med Tuomas Holopainen og Floor Jansen.
5/6 | Stig Rune Robertsen
Utgivelsesdato: 05.02.2015