Fredag 5. januar 2018
Det er ikke mange band i dette langstrakte landet vårt som krever mindre introduksjon enn Raga Rockers. Alle har et forhold til Raga og alle har en Raga-låt som betyr noe spesielt for dem. Så det å starte 2018 med en Raga-konsert på et for lengst utsolgt Rockefeller føles helt riktig. Det er viktig å få på plass grunnfjellet og en skikkelig forankring før man bestemmer seg for å teste ut nye musikalske farvann i det nye året.
At alle har et forhold til Raga er lett å se på publikum på Rockefeller i minuttene før konsertstart, det kan virke som det er nesten like mange som ser dem for første gang som det er mer rutinerte stayere som er der for å mimre om «den gangen i åtteogåtti» tilstede. Uten noe oppvarmingsband går gutta på scenen med et enkelt «Hei alle sammen» fra Michael Krohn. Rett på sak og rett på øs, det blir tidlig klart at det blir få klinelåter denne kvelden. Ikke at det var forventa, men greit å få det bekrefta uansett. I begynnelsen er vokalen til Michael Krohn skrudd litt rart, så lyden fremstår noe grøtete, men dette retter seg ut etter et par-tre låter. Et så tekstorientert band som Raga er avhengig av god lyd på vokalen for å få frem fortelleraspektet ved låtene. Heldigvis virker alt i skjønneste orden resten av settet.
Av de litt mindre kjente og folkekjære låtene tidlig i settet skiller spesielt «Smykke» seg ut som en ny live-favoritt. «Rundt og rundt» får også i gang publikum skikkelig, og Rockefeller-gulvet får den der trivelige svaien i seg når det brygges opp til innsats foran i midten. (Les: Svett hopping med armer i været.) Med en såpass stor katalog er det nok låter å ta av, og det går radig unna på scenen. Alle de store kjente kommer etter hvert som perler på en snor. «Ekspandér eller dø» og «Ole og Ali» setter i gang festen, mens «Hun er fri» kommer som et kort, men nødvendig pusterom.
Det avsluttes så klart med akkurat de låtene dere tenker må være ekstranumre. 10 utgåtte greske drakhmer til den som klarer å tippe rette låter.
Som nevnt går det radig unna. Selv om det pløyes gjennom en solid liste med låter, og publikum får akkurat det de var ute etter, så sitter en igjen med en følelse av at dette gikk litt fort unna. Er det fordi tida flyr når man har det gøy, eller er det fordi det gikk litt på rutine denne kvelden? Litt begge deler er nok svaret. En kveld for fansen, men i rekken av Raga-konserter blir nok ikke denne kvelden husket som «den kvelden i tjueatten» om 30 år.
4,5/6 | Jarle Zachrisson
Foto: Synne Nilsson
