Independent
Hvor begynner man å beskrive et band som Psion? Vel, det låter i hvert fall ikke som noe annet, det skal være sikkert og visst. Fire spor dekker enheten, hvorav åpneren «enTrance[d]» er mer som et slags instrumentalt introkutt å regne, sine 3 minutters spilletid til tross. Et stikkord som dekker alle fire låtene, eller verkene om du vil, er «filmatisk». Et slør av bombastisk symfoni ligger over store deler av bandets mektige progmetall, og i denne progmetallen kan man høre nikk til både Meshuggah og våre egne Emperor krydret med en dose power metal av typen bra.
Tre lengre spor følger, «Void», «Recoil» og «Tyranny», hvor det lengste bikker 9 minutter som bidrar til at EPen har en voksen spilletid på en knapp halvtime. Det tar altfor lang tid å dissekere låtene for full beskrivelse da det er ekstreme mengder forskjellige stemninger og impulser som følger samtlige spor, men felles for dem alle er at de har en dramaturgi som er meget sjeldent hørt i denne type musikk. Fra det hardeste brutale til det vakreste myke følger hverandre som hånd i hanske og ikke en eneste gang i løpet av den knappe halvtimen føles det tilfeldig eller meningsløst. Det må rett og slett være minst én i bandet som er skolert i komposisjon tipper jeg, for dette er mer som verk å regne enn som standard metall.
Anbefaler absolutt alle som liker å jobbe litt for musikken når man sjekker ut nytt å sjekke ut Psion, dette er rett og slett et mesterlig utført arbeide. Nå vil jeg ha et helt album takk.
5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato: 01.09.2017