Apollon Records
På midten av 90-tallet etablerte Frank Hammersland seg som en av Norges beste låtskrivere med en rekke pop-perler fordelt på de fire skivene han ga ut med Pogo Pops, før bandet ble oppløst i 1996. Etter at de kom sammen igjen, har ikke profilen vært like høy, og skivene de ga ut i 2009 og 2012 gikk stort sett under radaren.
Men nå er Bergensbølgens fineste tilbake med sitt syvende album, «Love Is The Greatest Compass», og jaggu er ikke dette Pogo Pops beste skive på over tyve år. Dette er fortsatt klassisk popmusikk som skylder mye til Paul McCartney og The Beatles, og da sier det seg selv at fans av band som Crowded House og Teenage Fanclub har mye gull å hente her.
Åpningslåta «Brights Lights» slår an tonen, en munter midtempolåt med kvinnelig kor på et fengende refreng. Vi klarer til og med å akseptere saxofonen som kommer smygende inn i andre halvdel av låta. Det blir enda bedre med «The Blue Beyond» og den aldeles nydelige «The Way It Goes», allerede en soleklar kandidat til Årets Norske Låt. Bare synd den ikke er lenger enn 2:40, det refrenget der hadde vi fint tålt å høre i ett minutt til!
Skiva flater litt ut midtveis, og vi kan styre oss for den småjazza «These Summer Days», men noen av dere vil sikkert elske den. Det tar seg opp igjen på tampen, med glimrende «This Is The Night» og tittelsporet, før de runder av med skivas mest eksperimentelle (og lengste) låt, hypnotiske «Curtains».
Skiva mangler kanskje det absolutte høydepunktet a la 90-tallsklassikerne «Crash», «My Mind Explodes» eller «Alligators» (Jo, okei da – «The Way It Goes»!), men bevares, når det kompositoriske snittet ligger så jevnt høyt som det gjør, så holder dette mål i lange baner.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 19.05.2017 (Norge) / 02.06.2017 (internasjonalt)