Grappa Musikkforlag
Urfremførelsen av «Steamdome III» borget for fjorårets mektigste konsertopplevelse. Siden har man gått og ventet på at fonogramversjonen skal gi svar på: «Var dette virkelig så bra?». Tredje installasjon av trønderens sjangertranscenderende prosjekt forener høykultur med såkalt lavkultur, under Kvernbergs eklektiske tonedialektikk, aksentuert av fiolin og klaviatur. Verket klokker inn på 62 minutter, berammer tre satser, som spenner fra string swing til Penderecki-influert dommedag. En grødefull overture reiser forsonlige klanger av nordiske alen, og ender i smektende melodrama, før rytmisk snertne «Reviver» sysselsetter samtlige musikere i storskalaensemble. Kvernberg utviser samme instinktive, stilsynergiske arveanlegg som Jon Lords «Sarabande»-suite i omgang med bossa nova, rock og symfoni. «Rallartando» senker intensiteten, men ikke pulsen, og bygger klanglig utfordrende til «Tuxcore», hvis jazz/funk-fundament overdras et ledemotiv som bibringer totalt uforutsette samlivsproporsjoner. La oss forresten ikke glemme «Steamdome III»s håndtering av metrisk fiffige ostinatrepetisjoner, som providerer stratosfærisk-symfoniske passasjer, likevektig instrumentert, og sirlig kranset av elektronisk ornamentikk. Ledemotivets retur på tampen av «Tuxcore» åpner tilforlatelig for et velintegrert sveip innom jazz og orientalsk folkemusikk, og det svinger så formidabelt at treverket i huset mitt knepper takten.
Lavmælte «Largo Terminale» er ikke mindre imponerende, i senromantisk fasong, hvorunder særlig Gustav Mahlers skumrende ånd blir en levende samspiller. Førstesatsen sementeres av «Reviver»s tilbakekomst, som setter koherent punktum for en musikalsk fest i seks formidable deler.
Intermessoet representerer avmålt og kinematografisk samba-symfoni, slett ikke uten dynamisk forse, og klarner luften for bombastiske «Monolith», som håndhever ti minutter musikalsk nytelse. Mesterstykkets intonasjon, i smektende mellomværender av Mahler og Harald Sæverud, svarer kanskje for verkets vakreste episode. Det nennsomme brobygget av fløyte, strykere og synthesizer, potenserer forventningene til omslaget man fornemmer konturene av, og som i sitt rockemelodiske vesen, etter flerfoldige lyttesesjoner, fremdeles overrumpler. Den eksplosive syntesen av innmeldte motiv og artsklanger, i heftig 7-takt, oppleves aldri tilkjempet, men lekende naturlig, inkludert harmoniske tilbygg av allerede presenterte tema, som på snedig vis antar øst-europeisk resonans. «Steamdome III: Beyond The End» er en hyllest til musikalsk rikdom, og en sjeldent vellykket sådan, som ingenlunde forringes av flerfoldige gjennomlyttinger.
5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 7. juni