Frontiers
Night Ranger fra California har gjennom 35 år befestet seg som et av de mest respekterte bandene i sjangeren AOR / Melodisk Rock gjennom en perlerad av skiver og et konsistent høyenergisk liveshow, noe DVD-utgaven av denne utgivelsen er et bevis på. Dette er også deres første konsertutgivelse i noe videoformat, hvis man ser bort ifra den akustiske konserten fra et par år tilbake.
Dette er en dokumentasjon av en hel konsert i Chicago i mai i år, og setlisten lener seg tungt på de tre første skivene. Kun tre låter er fra senere utgivelser, pluss en ny låt fra den kommende skiva som forventes på vårparten av 2017. Enkelte låter her har jeg dermed aldri hørt live med Night Ranger før, som «Penny» og «Night Ranger» fra debuten, og de har heldigvis kuttet ut låter fra solokarrierene, som «High Enough» fra Jack Blades tid i Damn Yankees, og «Crazy Train» som et symbol på den halvtimen Brad Gillis hadde i Ozzy Osbournes band etter at Randy Rhoads døde – han rakk å spille på «Speak Of The Devil» før han fikk fyken.
Vokalist og bassist Jack Blades er bandets soleklare fokuspunkt, og han jobber og shower energisk uten stans, og ser ut som om han har det helt fantastisk trivelig absolutt hele tida – og vi tilgir ham derfor at vokalen til tider høres litt andpusten ut. Trommis Kelly Keagy («One of the Top Five singing drummers in the world!») tar vokalen på noen låter, og han er først og fremst balladekongen, med «Sentimental Street» og klassikeren «Sister Christian» som trumfess. Men hele bandet skal ha skryt vokalmessig – alle fem synger og korer meget bra.
Et av Night Rangers kjennetegn har alltid vært de tostemte gitarsoloene, hvor Brad Gillis har vært den konstante faktoren. Hans seneste makker var Joel Hoekstra, som sluttet da David Coverdale ringte og vervet ham til Whitesnake, og hans erstatter er Keri Kelli, som tidligere har spilt med alle fra Alice Cooper og Slash til Vince Neil og John Waite. Visuelt passer han ikke helt inn med sin lettere glam-look, men det er ikke noe å si på spillinga hans. Han havner derimot konstant i skyggen av Gillis – herregud som den mannen spiller gitar! Han er veldig glad i vibb-armen, men soloene hans er melodiøse og minneverdige, det er aldri bare shredding for shreddingens del.
Kred må også gis til tangentmannen Eric Levy, som til og med ligner på sin forgjenger fra 80-tallet, Alan FitzGerald, komplett med helskjegg og solbriller. Men han korer og spiller knall, og det er herlig å faktisk se en ekte keyboardist på scenen, i en tid hvor mange andre band har tangenter i lydbildet, men tilsynelatende ingen som spiller dem. Lydmessig forsvinner keyboardet tidvis bak de fremtredende gitarene, mens andre ganger er det merkelig langt fremme.
Er du Night Ranger-fan, så har du antagelig bedre liveskiver med dem i CD-hylla allerede, men live-DVDen som følger med gjør at «35 Years And A Night In Chicago» er et obligatorisk kjøp, til tross for at det ikke er noe bonusmateriale her – en times dokumentar om bandets historie hadde vært helt nydelig, men nei. Kan noen nå ta ansvar for å få dette bandet til Norge???
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 02.12.2016
Les også vårt arkivintervju med Jack Blades!