Fredag 1. juni 2018
Comeback. At et enkelt ord kan frembringe såpass mye skrekkblandet fryd kan ikke være sunt. Vi har alle vært der: Ditt gamle favorittband har funnet tilbake etter en selvpålagt eller utilsiktet lengre pause, og du kjenner tvilen bre seg litt mer for hver dag comeback-skiva eller turneen nærmer seg. «Har de tenkt å dstansere seg fra det gamle materialet?» «Er de bare tilbake som band pga dårlige private eiendomsinvesteringer og de skyhøye erstatningskravene etter den hendelsen på hotellet?» «Kommer de til å lage dubstep-remixer av de gamle schlagerne sine?» er bare noen av de smått eksistensielle spørsmålene du krydrer ventetiden med. Når dette hypotetiske favorittbandet da også annonserer endringer i lineupen i anledning comebacket kan det ofte føre på ytterligere bekymringsrynker. Bare spør hver eneste Smashing Pumpkins-fan på planeten.
De danske electrorockerne i Nephew er tilbake med et aldri så lite comeback i 2018 etter en fire års selvpålagt pause. Nephew-treet hadde vokst godt inn i himmelen på slutten av 2000-tallet, livealbumet «07.07.07» fra Orange Scene i 2007 gir en pekepinn på popularitet i hjemlandet, det samme gjør over en halv million solgte album. Bandmedlemmene har brukt tiden på soloprosjekter og andre prosjekter i mellomtiden, og da de endelig annonserte sin tilbakekomst med et par festivalbookinger i 2018 var de blitt et ekstra medlem. Marie Højlund fra bandet Marybell Katastrophy er tatt opp som medlem i Nephew etter at vokalist Simon Kvamm bl.a.samarbeidet med henne på Århus Teater under bandets avbrekk. Et nytt album ble også etterhvert annonsert, «Ring-i-Ring» som fordeles på fire EP-utgivelser i 2018.
Sist gang Nephew gjestet Oslo var i 2010, og etterspørselen har vært såpass kraftig at konserten var utsolgt flere uker i forkant. Etter å ha beveget oss gjennom stekvarme gater i Oslo sentrum denne fredagskvelden kommer vi inn på John Dee og får øyeblikkelig konstantert at komfortnivået ikke akkurat kommer til å bedres radikalt utover. Utsolgt og stappfullt konsertlokale inne, og 30 grader i skyggen ute viste seg ikke overraskende å være en anelse svett.
Det er ingen oppvarmingsband satt opp denne kvelden, og annonsert scenetid kl 21 indikerte på forhånd at det er satt av god tid til selve konserten og gjenforeningen med det norske publikummet. Skjønt norsk og norsk, ved håndsopprekning på vokalist Kvamms oppfordring viser det seg at Oslo muligens er i ferd med å snikdanskifiseres, da nesten halve salen bekjenner seg til Dannebrog og Dronning Margrethe. Til tross for 400-årsnatta friskt i minne viser det seg at samarbeidet innad i publikum er upåklagelig, og det tar ca halve åpningslåta å skjønne at dette ikke er en comeback-konsert for det norske publikummet, det er en ekstremt etterlengtet gjenforeningsfest og absolutt alle har drukket av den samme punsjen.
I skrivende stund har bare de to første Ep’ene som utgjør det nye albumet («Vinter-i-Ring» og «Forår-i-Ring») blitt sluppet, så noe rent album-fokus er det ikke lagt opp til, og låtuvalget er bredt og hentet fra nesten alle albumene de har utgitt. Jubelen som runger da Marie Højlund supplementerer på vokal for første gang i konserten kan ikke tolkes som noe annet enn et «Velkommen i gjengen» fra fansen tilstede. Det å få inn en kvinnelig backing vokal og bruke det på låter som i utgangspunktet ikke hadde noe sånt kunne også ha bydd på utfordringer. Men Højlunds bidrag blir hverken dominerende eller malplassert, men sklir bare inn og blir en helt naturlig del av dynamikken i låtene det gjelder.
«Tropper» og «Frankenstein» fra «Forår-i-Ring»-EPen fungerer veldig godt live, men det er hit’er som «Igen og Igen», «Police Bells & Church Sirens» og «007 is gonna die» som vipper John Dee opp enda et hakk. Fra gjenforeningsfest til vekkelsesmøte-stemning eller noe deromkring. Stadionsynthrock-elementene (Om den sjangeren ikke eksisterer så leste du først om den her.) kommer til sin fulle effekt på disse låtene. Det er allsangvennlige refreng, noen ekstra live-overganger er lagt til for å skape enda litt mer publikumsinteraksjon, og en lysproduksjon som sitter som den berømte kula.
Til tross for følelsen av at konserten er en eneste lang fest, er aldri den litt mørkere tematikken langt unna. Ifølge et nylig intervju røper bandet at de nye «i-ring»-EP’ene handler om liv, død og fremmedgjorthet, og den helt fantastiske låta «Amsterdam» fra «Vinter-i-Ring» er selve kroneksempelet denn kvelden på hvor gode Nephew er til å kombinere den nevnte dysterheten med et vell av andre musikalske elementer. Det blir også kveldens siste låt. Et par store hits manglet faktisk, spesielt «En Wannabe Darth Vader», men denne kvelden handlet ikke om det som ikke skjedde, den handlet om en god venn som var tilbake etter fire års fravær og gleden over å se at denne gode vennen er like vital og unik som før.
Til slutt en liten fasit på comeback-spørsmålene fra innledningen:
Q: Har de tenkt å distansere seg fra det gamle låtmerialet litt?
A: Snarere tvert i mot, det høres fortsatt veldig fresht ut.
Q: Er de bare tilbake som band pga dårlige private eiendomsinvesteringer og de skyhøye erstatningskravene etter den hendelsen på hotellet?
A: Det er i så fall en eksepsjonelt godt bevart statshemmelighet. Ingen grunn til bekymring, Nephew virker tilbake for å bli
Q: Noen tegn til dubstep-remixer av gamle kjempehiter?
A: Ingen antydninger, puh!
5,5/6 | Jarle Zachrisson
Foto: Synne Nilsson
