Tirsdag 21. november 2017
Mustasch spilte sist i Oslo for nøyaktig to år siden. Den gang på Rockefeller, men på grunn av litt slunkent oppmøte ble de denne gangen forvist til kjellerlokalet. Det viste seg å være helt greit, for selv her ble det ikke utsolgt. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at det var en tirsdag, men flere burde absolutt få øynene opp for dette bandet som er enda bedre live enn på plate.
Kvelden ble sparket igang med «Double Nature» og «Black City», og det ble tidlig klart at gutta hadde mye energi å gi denne kvelden, der de klatret opp og ned av monitorer. Vokalist Ralf Gyllenhammar ytret at det var litt kjipt å spille på en tirsdag, men da var det bra de var i Norge, for her drakk folk øl uansett. Deretter fortsatte de med et trekløver fra nest siste skive «Thank You For The Demon»; «Borderline», «Feared And Hated» og tittelsporet. Sistnevnte med høy allsangfaktor. Før «Heresy Blasphemy» lurte Ralf på om vi skulle jobbe i morgen. «Det skal vi også, vi skal til Berrrrrrrrrrgen», kunne han stadfeste.
Midtveis i settet var det dags for kveldens første nye låt, «Lawbreaker», som de slapp for noen uker siden. En låt som jeg ved første gjennomlyttingen tenkte var helt grei, men ikke all that. Men da de spilte den live viste det seg at den hadde festet seg godt på hjernen etter bare noen få lyttinger. Det samme galdt visst for resten av publikum som sang med på det fengende refrenget. Deretter konstaterte Ralf at det er fire ting som gjelder på en hardrockkonsert; man drikker øl, man er glad, man «tafsar inte på tjejene – om dom inte vill» og så har man trommesoloer! Vel, de fleste av oss er vel enige om at det ikke er fullt så nødvendig med trommesoloer lenger for å kvalifisere til en bra rockekonsert, men på dette tidspunktet fikk altså Robban Bäck lov til å vise hva han er god for.
Enda en smakebit fra den nye skiva fikk vi da Ralf annonserte verdenspremiere for den neste singelen «Fire». Han kunne fortelle at de hadde hatt lyst til å gjøre en duett på den kommende plata, og hva var vel bedre enn å finne en gjesteartist fra Norge? Og dermed entret Hank von Helvete scenen, «direkt från helvetet» i følge Ralf. Låta var catchy som bare det, og skapte særs god stemning i lokalet. Det var hyggelig å se Hank tilbake på hardrockscenen.
Videre fulgte «Down In Black» og «Änglahund», sistnevnte en coverlåt som de ga ut i februar, før Ralf syntes det var på sin plass og få inn Hank igjen for å ta «Fire» en gang til. Til glede for fansen så det ut til. Og da fikk vi bekreftet hvor catchy låta egentlig var, ettersom det så ut som om alle kunne den, selv etter å ha hørt den kun én gang tidligere.
Mustasch satt punktum med «I Hunt Alone». Ingen ekstranumre fikk vi heller. Men de gikk av scenen til AC/DCs «For Those About to Rock (We Salute You)» på anlegget. Ralf Gyllenhammar ble værende igjen for å synge med på låta. At det hadde vært en testosteronfylt kveld var det liten tvil om, men å tørke seg nedi buksa med et håndkle som han etterpå kastet ut i publikum kunne han kanskje ha spart seg for.
Settlista var nesten identisk med hva de spilte på Sweden Rock Festival i sommer. Litt kjedelig for oss som var der selvfølgelig, men til tross for manglende sol og utepils var opplevelsen en tanke bedre innendørs. Intimkonserter er fortsatt å foretrekke fremfor stadionkonserter. I tillegg fikk vi jo to helt ferske låter denne gangen, samt besøk av selveste Hank von Helvete. Kveldens repertoar var innom samtlige album i katalogen deres – med unntak av forrige skive «Testosterone». Veldig pussig å utelate materiale fra sin nyeste plate. En i salen prøvde å spørre etter «Breaking Up With Disaster» fra dette albumet, men han ble bare fnyst av og avvist med «Du kan få min hotellnyckel, så tar vi den senare – ensam». Ja ja, da er det bare å håpe at de blir mer stolte av den kommende skiva som utgis i 2018 og har fått navnet «Silent Killer».
4,5/6 | Marianne Lauritzen
Foto: Anne-Marie Forker
