By Norse Music
Flere av Míos medlemmer har bakgrunn fra punk, hvilket deponerer betydelig singularitet i en generelt frisk og viltvoksende norsk folkrockfauna. Sekstetten skilter med en EP fra 2020 og et album fra 2023, som bare delvis har kunnet gi kvalitative frempek til vårens ruptur. Foruten punk utgjør folkemusikk, progressiv rock og metall bandets stilmoduler; gjengse sjangersymbiotiske hang til elektroniske implementeringer er befriende fraværende. Sentralt står vokalist Dionisia Fjelldalen, hvis imponerende palett av ubehøvlet desperasjon og sårbar inderlighet stiller på par med Agnete Kjølsrud og Agnete Kirkevaag. Tittelkuttet detonerer gratialet, og innmelder bandets verv i et organisk blodtokt av bredbeint rockekomp og elegisk-elektrisk feleostinat, som snarere overensstemmer med 1990-tallsarbeidene til Big Fish, Dia Psalma og Charta 77 enn nasjonale kolleger av i dag. «Hva Nå?» er melodisk skarp, dynamisk, velbygget, rå og temmelig eksepsjonell i sin norske samtid. Bandets sosiopolitiske harme spiller udelt på lag med det musikalske, uten å redusere fordringer til divergens, verken tonalt, instrumentelt eller i styrketegn. At ikke flere metallensembler har gitt seg «Byssan Lull» i vold lar seg vanskelig begripe; med Mío fås en betimelig seig og ruvende dommedagsvariant, mens en oppjaget punkrockfortolkning av den tradisjonelle drikkevisa «Det Er Meg Det Samme Hvor Jeg Havner når Jeg Dør» poengterer musikernes felles herkomst. Foruten en knapp epilog i «Hva Gjør Vi Nå?» står vi overfor et album uten middelstendige innslag. «Akkurat Som Din Mor» stråler av vakker melodikk i rastløst rockeformat, med symfoniske 70-tallsføringer, sporadisk forenlig med Led Zeppelin. Nennsomme jazz/folk-modellerte «Kanke Se For Meg», intelligent arrangerte «Da Vi Var Små» og teatralske «Gammel-Erik» sementerer et overmåte gledelig fonogram.
4.5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 9. mai 2025
