Tirsdag 25.juni 2019
Det er alltid et skummelt stunt å kjøre sisteskiva fra start til slutt om man er et band hvis karrirertopp var for godt over 25 år siden, men når man heter Ministry og akkurat har gitt ut et spark mot nåværende president herr Trump og skiva i tillegg ligger tett opp til det beste de har gjort trenger det ikke bli så ille allikevel.
Det var et absurd sceneskifte vi var vitne til, da både video og lydeffekter var godt i gang med å sette stemning rett etter supportakten var ferdig med sin jobb (som ble meget godt utført av det lille jeg fikk med meg). Og etter scenen var satt, introen var i gang til Trump-buing og Ministry entret scenen en etter en – flankert av sjefsminister Al Jourgensen så de seg aldri tilbake. Dette låt rett og slett blodtight på grensen til galskap. En litt artig faktor er at Al sjøl bare ser kulere og kulere ut jo eldre han blir.
Inntrykket av kvelden vil jeg tro baserer seg mye på inntrykket av sisteslipp «AmeriKKKant», da første del av kvelden utelukkende var basert på denne og de spilte den fra start til slutt. Heldigvis setter undertegnede den meget høyt, så kvelden ble også målt deretter. Men anarkist—og antifa-flagg bidro absolutt til å sette en passende stemning. Her låt det også rett og slett episk.
Personlig mangler jeg litt take-off fra publikum uten at det kan lastes bandet på noen som helst måte, da jeg mener de gjorde absolutt sitt for en super aften. Men vi måtte til de virkelige klassikerne før det tok helt av.
Dette er et band i meget godt skikk, og faktisk kan jeg ikke huske å ha hørt gjengen bedre før. Se bort fra Mike Scaccias tragiske bortfall er samtlige utbyttinger er til det bedre – og det gjelder også Paul Barker. Det var en rett og slett vital gjeng vi var vitne til på Vulkan denne tidlige sommerkvelden.
Sjef Al var i storform selv om det ikke ble ytret mange ord fra scenen, og helt ifra introduksjonen styrte han skuta med stoisk ro. Og om man skulle finne på å kjede seg under hovedakten kan jeg bare nevne noen av numrene under akt to:
«Stigmata», «Thieves», «Just One Fix» og ikke minst kveldens soleklare ener «N. W. O.» tett etter kveldens soleklare toer «Jesus Built My Hotrod». Hvis ikke det landet kvelden din var du rett og slett på feil sted. Personlig kunne jeg ønske at de byttet ut Revolting Cocks-coveren til slutt med «Psalm 69», men man kan ikke få alt her i verden.
Dette er så bra man kan utføre en konsert uten utenomliggende faktorer som for min del vipper en gig fra nesten helt til topps, og jeg kan trygt si at jeg aldri har sett Ministry bedre. Festen startet nok først for fullt da de fikk i gang med klassikerne, men for noen klassikere. Uncle Al for president! 5/6
Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker
