Nuclear Blast
At Al Jourgensen fungerer aller best med en republikansk president er ingen stor hemmelighet for de som har fulgt bandet en stund, og derfor var forventingene relativt store før deres førsteutgivelse etter galemathias selv kom til makten over dammen.
Den begynner forholdsvis rolig med en slags intro i «I Know Words», en instrumental som repeterer «We will make America great again» og «Stupid» igjen og igjen over en stor miks av strykere og gitarer gir igjen gir et hint om hva hele «AmeriKKKant dreier seg om. Ingen Trump-fan, denne Jourgensen.
Første virkelige låt «Twilight Zone» starter med dundertrommer og et dystopisk riff som er så Minsistry som du kan få det, om enn litt seigere enn ventet, men mørkt og dystert er det så absolutt. En slags soundtrack til verdens undergang om du vil. «We will make America great again» følger her så, helt til Al tar over først omtrent to minutter inn inn den over åtte minutter lange saken. Ekstremt klinisk-lydende, men det er jo på en måte selve varemerket til bandet, så man må ta det for hva det er.
Det som slår meg over de to-tre første sporene er hvor mye de lener seg på klassisk inspirasjon. Vel har de samplet «O Fortuna» til «No W», men de har sjeldent latt den klassiske siden sluppet så til som de gjør her. Jeg hadde faktisk forventet mer utilsiktet sinne, men her virker det mer som en ren desperasjon. For eksempel på «Victims Of A Clown» som starter som et skrekksirkus før industrien tar over. En låt som går i én tone før alt eksploderer i et uovertruffent refreng. Akkurat her er det ingen andre band i klassen som låter som Ministry.
Et lite brekk i «TV 5-4 Chan» følger før Al Jourgensen går «all in». I noe som høres ut som en kollaberasjon mellom han og Max Cavalera kommer i «We’re Tired Of It», og den kunne passet like godt inn i «Arise» som i «Psalm 69» (eller hva den egentlig heter). Industriell thrash fra øverste hylle.
«Wargasm» høres ut som 2018-versjonen av «N.W.O» og viser til en låtskriver som fortsatt har ilden brennende innvendig, og det samme kan sies om anarkihyllesten «AntiFa». Her sparkes det fra venstre, og det sparkes hardt. Ikke verst av en aldrende herremann på noenogseksti.
Den avsluttes med de dystopiske «Game Over» og «AmeriKKKA» som viser Ministry fra den siden de kan best, nemlig mørk og dyster industri-metall omtrent ingen andre kan vise til. Ministry oppfant det, Ministry videreførte det og jeg tror jommen meg Ministry kommer til å avslutte det og. De gamle er fortsatt eldst.
5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato: 09.03.2018