Nuclear Blast
De aller fleste av Michael Schenkers fans jublet over fjorårets nyhet om at han skulle turnere sammen med bandet og vokalistene fra gullperioden hans med MSG på 80-tallet, og at turneen skulle følges opp med en skive med nye låter. Og nå er “Resurrection” her – og platetittelen er ikke misvisende.
Vokalistene er Graham Bonnet, Gary Barden og Robin McAuley, i tillegg til Schenkers nåværende vokalist Doogie White (ex-Rainbow), og bandet er Ted McKenna, Chris Glen og Steve Mann. Dessuten bidrar ikke ukjente Kirk Hammett fra Metallica med en gitarsolo. Det første som slår en, er at mye av musikken er hardere og raskere enn det vi assosierer med klassisk MSG. Både åpningssporet “Heart And Soul” og “Time Knows When It’s Time” (med McAuley på vokal) “Everest” (med Bonnet) raser avgårde med doble basstrommer og må være blant de kjappeste Schenker-låtene noensinne. Men ikke blant de beste. På denne skiva går den æren til de to låtene som alle fire vokalistene synger sammen, den tunge førstesingelen “Warrior” og den aldeles glimrende melodiske avslutningen “The Last Supper”, som også har inspirert coverbildet – med Schenker som Jesus og de andre som disiplene. Denne låten er noe av det aller beste undertegnede har hørt med Schenker på flere tiår, og bragte et salig smil til munnen. (Og legg merke til hvordan Gary Barden merkelig nok høres eksakt ut som salig David Bowie på introen!)
Ellers skiller “Anchors Away” (med White) og “Night Moods” (med Bonnet) seg ut blant de beste, mens Gary Bardens høyst begrensede stemme ikke klarer å løfte noen av ‘hans’ to låter – selv om “Living A Life Worth Living” ikke er så ille. Sjefen sjøl skal selvsagt ha en egen instrumental, og “Salvation” følger i fotsporene til klassikerne “Into The Arena” og “Captain Nemo” – hans gitarspill er stadig helt eminent og karakteristisk.
Så joda, Schenkers retur til røttene bør absolutt være av interesse for fansen, og kanskje spesielt for de mange som falt av lasset da han på 90- og 2000-tallet eksperimenterte med smalere instrumentalmusikk. Den er ikke alt vi kunne drømme om, men det er glimtvis magi her, og Schenkers gitarspill er som alltid en grunn i seg selv til å anskaffe skiva. Vi krysser fingrene for at en turne også legger turen innom Skandinavia!
4/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 02.03.2018
Les også: Michael Schenker – sin egen lykkes smed